Skottlands siste dråpe

Storbritannias energipolitikk blir bestemt i London. Likevel har de skotske politikerne en viss innflytelse, og den har Nicola Sturgeon brukt for å få Scottish Greens til å bli med i koalisjonsregjeringen hennes.

Deler av den utrangerte plattformen Ninian Northern, i Lerwick 1. mai 2021. Foto: Alan Morris, Shutterstock.

Under en glissen sesjon i parlamentet i november i fjor kom Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon med en eksplosiv uttalelse: «Jeg synes ikke Cambo bør få grønt lys.»Cambo er et stort oljefelt som ble oppdaget utenfor Shetland i 2002. Shell var nå i ferd med å få utvinningstillatelse på feltet fra Oil and Gas Authority (OGA). Boringen kunne begynne allerede i år, og over en periode på 25 år skulle hele 170 millioner fat olje pumpes opp. I månedsvis hadde miljøaktivister krevd at den skotske regjeringen skulle gå imot prosjektet, som ifølge dem vil ha samme karbonavtrykk som 18 kullkraftverk i full drift i ett år.

I realiteten var førsteministerens handlingsrom svært begrenset, ettersom Storbritannias energipolitikk blir bestemt i London. Men Sturgeons mening hadde likevel en viss tyngde, og det visste miljøaktivistene. Uttalelsene hennes kom også som et sjokk for oljesektoren. I desember trakk Shell seg fra prosjektet. «Etter en grundig undersøkelse har vi konkludert med at det økonomiske grunnlaget for en investering i dette prosjektet for øyeblikket ikke er solid nok», uttalte oljeselskapet.Miljøbevegelsen jublet. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0