Det digitale formynderiet

For noen år siden satset Google stort på smartbriller, med utrulling i forbrukermarkedet av Google Glass i 2014. Det var imidlertid ikke så veldig mange som ville betale tusenvis av kroner for å kunne ringe, lese e-post eller bruke Facebook på nesetippen. Brillene ble ganske raskt et synlig eksempel på at ikke alt Google tar i blir til gull.

Tegneserieromanen Jean Melvilles profil fra 2017 har kommet på norsk denne høsten. Den ble laget av franske Robin Cousin i kjølvannet av hypen rundt Google Glass. Fem år er lang tid når temaet er teknologi, ikke minst innenfor forbrukerelektronikk. Selv om smartbriller langt fra har blitt den sentrale plattformen som tegneserien legger til grunn, reiser Cousin prinsipielle og filosofiske spørsmål om personvern i en digitalisering som har blitt stadig mer påtrengende. En del forståsegpåere mener dessuten at med mer sofistikerte metavers og utvidet virkelighet (AR) står smartbriller nå foran et gjennombrudd.¹

38 år gamle Cousin har høstet mye anerkjennelse i hjemlandet for Jean Melvilles profil, som blant annet ble nominert til krimprisen ved Angoulême-festivalen. Hederen er ikke uten grunn. Den eksistensielle thrilleren er ikke bare tematisk relevant. Historien er spennende, og den er kløktig fortalt.

Kabelsabotasje

Det multinasjonale selskapet Jimini har en enorm database med innsamlede brukeropplysninger, som de skal utnytte i sin nye lansering Jimini Me. Appen er en «personlig coach» og brukes gjennom smartbriller. Som selskapet formulerer det: «Dere gir deres data til den, og den gir råd uten å dømme». Appen er selvsagt gratis. Skader på en undersjøisk internettkabel svekker imidlertid ytelsen på tjenesten, og det dreier seg antagelig om sabotasje.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Bestill nå

Fornyes til 199,- per kvartal

Et lite detektivbyrå blir til sin store overraskelse engasjert av tek-giganten for å oppklare hvem som står bak sabotasjen. Ifølge Jiminis beregninger er dette byrået de mest effektive for oppgaven. Hovedpersonen Gary er ansvarlig for etterforskningen, men har lite kunnskap om teknologi. Han rådfører seg med barndomsvennen Jean Melville, som er programmerer og forkjemper for åpen kildekode, stikk i strid med politikken til Jimini. Motivene for sabotasjen er ikke så opplagte som de virker i starten, og det er flere vendepunkter i serien.

Ingen HAL 9000

Cousins tegneserie setter godt på spissen hvordan de digitale sporene vi etterlater oss gjør personvern, privatliv og valgfrihet til relative størrelser. Jimini er en storebror som ikke bare ser deg, men også forteller deg hva du skal gjøre. Presumptivt for ditt eget beste.

«God morgen, Gary!» hilser smartbrillene når hovedpersonen våkner, og fastslår: «Dine resultater har blitt mye bedre takket være Jimini.» Mens Gary drikker kaffen, fortsetter brillene: «De tre verdiene som styrer livet ditt er: Selvstendighet, Suksess og Trygghet.» Gary medgir: «Det er ikke feil …» Brillene svarer umiddelbart: «Verdier bekreftet!»

Serien beskriver en overvåking og manipulasjon som er både komisk og skremmende. Det hele drevet fram av selskapets profittmaksimering, med en formyndersk retorikk: «Jimini vet hva du vil og hvordan du skal oppnå det.» Instruksene slår mot leseren i fargesterke tekstruter, slik de spretter opp foran øynene til Gary.

I motsetning til den forsofne Gary har Jean Melville en ekstremt god hukommelse (hypermnesi). Når han dør halvveis i boka, har han lagret en rekke minner i en egen app. Her får Gary informasjon som leder videre i etterforskningen, men det er også minner om vennskapet mellom dem.

Denne digitale utvidede virkeligheten er tegnet i skarpe farger, i kontrast til tegningene ellers som er i svart, hvitt og grått. Effektene er en slags retrofuturistisk grafikk som ikke tar seg selv for høytidelig. Inntrykket er en hektisk visuell kakofoni. Det er for det meste ganske slitsomt, og er ment å være det. Men noen ganger gir det varme og følelser til det grå virkelighetsplanet.

Trusselbildet i Cousins univers er teknologi som får for stor makt og misbrukes, men Jimini er likevel ingen HAL 9000. Melville bruker også teknologien til å gjenskape kontakten mellom de to barndomsvennene og bygge en ny forståelse mellom dem. Slik sett er serien overraskende nyansert, selv om hovedpersonen etter hvert på luddittisk vis knuser smartbrillene.

Forskerfantomet

Jean Melvilles profil var Cousins andre større tegneserieroman, og er en god inngang til seriene hans. De interessante stilgrepene i albumet vitner om en formbevisst og teoretisk orientert serieskaper. Cousin er utdannet ved kunstakademiet i Angoulême, der han tok sin master i tegneserier. Sammen med en håndfull andre studenter grunnla han mikroforlaget Les Machines for å utgi egne fanziner der de selv har full redaksjonell kontroll.

Teknologi og vitenskap er gjennomgangstema i tegneserieromanene hans. Le chercheur fantôme (2013) handler om en formel som vil revolusjonere matematisk teori. I Des milliards de miroirs (2019) beskrives samfunnskonsekvensene av en nært forestående økologisk kollaps, samtidig som en astrofysiker finner tegn til liv på en annen planet.

Miljøkrise og samfunnets sammenbrudd er også bakteppe for Cousins foreløpig siste album, Cursus fin du monde (2020). Her bytter han ut science fiction med studentkomedie, men kjernen i serien er en interessant drøfting av hva vitenskapen – om det er humaniora eller realfag – kan bidra med for å forhindre apokalypsen.