Cool Korea og myk makt

Sør-Koreas teknologidrevne populærkultur ble en stor inntektskilde da den ble et globalt fenomen på 90-tallet. De siste årene har også landets politiske leder omfavnet «den koreanske bølgen» for å øke sin innflytelse i verden.

Fra aespas musikkvideo «Next Level» (2021). Foto: SM Entertainment. Alle bilder her er fra utstillingen Hallyu! The Korean Wave på V&A i London fra 24. September 2022 to 25 June 2023. Med støtte fra det sørkoreanske kulturdepartementet og Genesis.

Over 150 mennesker mistet livet da det brøt ut trengsel og panikk under Halloween-feiringen i utelivsstrøket Itaewon i Seoul i oktober. Tragedien gjorde flere millioner verden over personlig rystet, enda de aldri hadde vært i den sørkoreanske hovedstaden. De kjente nemlig de smale gatene og lokale barene fra tv-serien Itaewon Class (2020), om en gjeng sosiale utskudd som åpner en restaurant. Dette «K-dramaet» som ble en verdenssuksess på Netflix, er bare ett av mange sørkoreanske kulturprodukter og -fenomener som har blitt populære i utlandet siden slutten av 1990-tallet i det som kalles den koreanske bølgen eller hallyu.

Ordet hallyu dukket opp i Kina i 2000, da boybandet H.O.T. (High-Five of Teenagers) trakk 12 000 fans til en konsert i Beijing. Den østasiatiske manien for K-drama og K-pop spredte seg etter hvert til flere kontinenter, og i 2008 ble Sør-Korea en nettoeksportør av kultur. BTS – verdens mestselgende band – er i dag verdt 4,65 milliarder dollar for den sørkoreanske økonomien. Bandmedlemmene er også goodwill-ambassadører for FN. I mai i år ble boybandet fotografert i Det hvite hus sammen med Joe Biden, som gjorde deres fingerhjerte-gest mot hatkriminalitet. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0