Bak den moderne fasaden er Sør-Korea fortsatt et ekstremt patriarkalsk samfunn med utbredt kvinnediskriminering. En ny generasjon feminister gjør nå opprør.
Protestantismen er blitt Sør-Koreas største trossamfunn. Med teologisk og politisk inspirasjon fra USA er de fast bestemt på å innta politikken for å forberede seg på den endelige kampen mellom godt og ondt.
I kjølvannet av Koreakrigen frigjorde Sør-Koreas filmindustri seg fra Hollywood-kriteriene og beredte grunnen for en særegen filmkunst.
Etter mye fram og tilbake tyder alt på at toppmøtet mellom de koreanske lederne og Trump vil finne sted 12. juni. Utsiktene for atomavvæpning er lysere enn noen sinne, mye takket være en iherdig innsats fra sørkoreanske Moon Jae-in.
På 120 timer må nordkoreanske flyktninger lære Republikken Koreas verdier. Sinnene skal «reformateres». På timeplanen står kapitalismen, bedriften og statsborgerskapet.
Megabyen Seoul er et radikalt billede på et globalt fænomen: Det urbane rum som genstand for en kapitalistisk ekspansion og mobilitet, der dømmer den eksisterende infrastruktur som konstant forældet. I Seoul er hver dag et nyt ground zero.
For tre år siden igangsatte den sørkoreanske regjeringen en aktiv jakt på innvandrere uten oppholdstillatelse. Innvandrerne har som regel kommet lovlig til landet på midlertidige arbeidstillatelser, men blir brutalt kastet ut–og må dekke kostnadene–når visumet utløper.
For litt over to tiår siden var Sør-Korea et brutalt diktatur. Etter at president Lee kom til makten i 2008 har stadig flere demokratiske friheter blitt skrenket inn. Særlig etter at et sørkoreansk krigsskip forliste i Gulehavet under uklare omstendigheter tidligere i år, har autoritære trekk fra fortiden dukket opp igjen, sammen med innkjøp av amerikanske antiballistiske missiler.
For å møte krisen uten å underkaste seg IMF, har flere asiatiske land gått sammen for å opprette et asiatisk solidaritetsfond. Sør-Korea har lovet 24 milliarder dollar i påvente av lignende bidrag fra Beijing og Tokyo. Men det spørs om dette tiltaket er tilstrekkelig for å redde et allerede sosialt og økonomisk sårbart sørkoreansk samfunn fra fullstendig kollaps. For tiden er det vanskelig å skimte reelle alternativer til den sittende nyliberale regjeringen.