Filosofisk røverhistorie

Driver Matias Faldbakken gjøn med sine lesere? Spørsmålet har vært relevant fra første stund. Men det har aldri vært så lite treffende som i møte med hans siste roman Stakkar.

desember 2022
Matias Faldbakken. Foto: Dan P. Neegaard.

Han entret det norske litterære landskapet som en provokatør. Og som for å bekrefte hans egne forestillinger om den moderne kunstinstitusjonen, ble provokasjonene omfavnet og nærmest geniforklart. Snarere enn å reagere med bestyrtelse eller gjesp på Skandinavisk misantropi (2001–2008), som Matias Faldbakken utga under pseudonymet Abo Rasul, fortolket et flertall av de norske kritikerne romantrilogien som en bevisst og interessant påstand om at avantgardistiske undergravende prosjekter, det være seg kunstneriske eller politiske, er fåfengte, eller i hvert fall har utspilt sin historiske rolle.

I sin perspektivrike doktoravhandling fra 2014, der han forsøker å fortolke Faldbakkens forfatterskap i sammenheng med hans installasjonskunst, utvikler litteraturviter Anders Skare Malvik noen alternativer til «den institusjonskritiske optikken Faldbakken har blitt lest gjennom». Blant annet med utgangspunkt i Faldbakkens egen omtale av vår tids kunstnerskikkelse som en «Google-professor» spinner Skare Malvik tanketråder det – heldigvis – er vanskeligere å parafrasere. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal