Grep om det meste

I den nye metodeboka i idéhistorie finner vi presentert en rekke analytiske teknikker, som viser hvor mangesidig faget er. Men dette er ikke nødvendigvis en styrke.

Makten på veggen

Sammenhengen mellom makt og skrift er en innfløkt og spennende historie. I Bokstavene i historien viser Øyvin Rannem hvordan fascistene hemningsløst spilte på den antikke historien, men likevel var moderne i sin bruk av skrift.

Metafysiske fortegn

Torunn Borges entusiastiske essays og Henning Hagerups metafysiske åpenhet forenes i en felles kamp mot motsetningen mellom metafysikk og politikk, på bekostning av kritikerens nødvendige brodd.

Siste tango i Ungarn

Satantango fra 1985 har vært kalt en moderne klassiker. Tålmodighet er påkrevd i møte med verket, da åpner det seg litt etter litt og når man kommer til slutten er det unektelig fristende å lese hele boka på ny igjen, umiddelbart.

En verden å vinne

Marx er stadig aktuell, i både økonomisk, humanistisk og tegnteoretisk tapning. Det viser Dag Østerbergs nye bok om kapitalkritikk og en ny oversettelse av Det kommunistiske partis manifest.

Se til Sverige

Kriminallitteraturen er på sitt beste når den sier noe om vår tid og vårt samfunn. Her har norske kriminalforfattere noe å lære fra sine svenske kolleger.

Kaldere krig?

Aner vi at det storstilte misbruket av sikkerhetspolitiets og etterretningens makt omsider skal begynne å bli gjort kjent for allmennheten? Er det i så fall journalisters fortjeneste? Eller er det like gjerne romanforfattere som har brakt disse spørsmålene fram i lyset? Kjartan Fløgstad har i hvert fall gitt et vesentlig bidrag.

Propagandaens bakside

Retorikk som fag er ikke bare et middel til å overtale andre. Det er også nyttig for å gjennomskue propaganda. Dette perspektivet mangler altfor ofte i det akademiske retorikkfaget, noe Jens E. Kjeldsens Hva er retorikk viser.

Kunsten å forandre verden

Misforståelsene av nyere kontinental filosofi stikker dypt, og fordommene mot vår tids franske tenkere er legio. Nyeste nummer av Agora om fransk samtidsfilosofi viser denne filosofiens indre spenninger og politiske relevans.

Den vesentlige kjærligheten

Mange fag konkurrerer om å få definere kjærligheten. Historikere hevder at den er historisk betinget. Samfunnsforskere at den endrer seg fra sted til sted. Biologer og psykologer at den er knyttet til kjønnsdriften. Hva så med litteraturvitere? Vi ser etter svar i det nye nummeret av litteraturtidsskriftet Bøygen, med temaet kjærlighet.

1814 på nytt

Grunnloven og folkesuvereniteten. Jacob Aall var ikke bare sentral på Eidsvoll i 1814. Han er også en av våre viktigste kilder til det som foregikk der. Den ferske biografien om Aall gjør at vi spør: Hva betyr 1814 i dag, og hvorfor skal vi bry oss om Jacob Aall?

Verken rett øst eller rett vest

New Left Review er en institusjon ikke bare på den britiske, men på den globale venstresida. Tidsskriftet fortsetter tradisjonen med kritikk av amerikansk utenrikspolitikk, og for en tredje vei mellom kapitalisme og kommunisme. Vi har kikket nærmere på 2013-årgangen.

Demokrati og andre fremmedord

Ordet politikk viser i dag ofte bare til partipolitikeres opptreden i media, ispedd en meningsmåling i ny og ne. Politikk har i vårt representative system blitt innsnevret til sin mediale utside. Hva betyr egentlig demokrati, monarki og politisk realisme? En ny norsk antologi utforsker de politiske begrepenes brokete historie.

En tid for ingenting

Med siste bind i MaddAddam-trilogien skriver Margaret Atwood seg inn i den stadig mer aktuelle tradisjonen fra Huxleys Vidunderlige nye verden, der den kritiske satiren snart kan vise seg å bli virkelighet.