Poeten som antropolog
Den første komplette norske utgaven av Ovids Metamorfoser er proppfull av fotnoter og kommentarer. Så er da også Ovids episke dikt i seg selv en slags faglig behandling av den antikke mytekretsen.
Frels oss fra de rike
Éric Vuillards bøker viser at det fortsatt finnes et maktkritisk potensial i fortellerkunsten. Vi trenger slike sanne forfattere, for å hindre at falske mennesker får det siste ordet.
De andres sjeleliv
Det norske psykoanalytiske vokabularet står ikke bare i gjeld til Sigmund Freud, men også til hans engelske oversetter. James Strachey har møtt mye kritikk, men i årets reviderte utgave av hans Standard Edition går redaktøren langt i å forsvare ham.
Filosofi i førsteperson
Sokrates’ forsvarstale har noe å lære alle tenkende mennesker, heter det i etterordet til nyutgivelsen av verket. Hva kan det være?
Unatur uten grenser
I Gabriel Tardes Fremtidshistorisk fragment har sivilisasjonen blitt «renset» for natur og langt på vei blitt ren kultur, i en utopisk fortelling i grenselandet mellom blåøyd utopi og subtil satire.
En uendelig labyrint
I Nathalie Sarrautes roman Portrett av en ukjent (1948) anlegger fortelleren et forskerblikk på menneskene rundt seg. I realiteten er hans minutiøse beskrivelser bedre egnet til å problematisere vitenskapelige sannhetspretensjoner som sådan.
Et manifest mot hverdagsfascismen
I 1972 ga Gilles Deleuze og Félix Guattari ut verket Anti-Ødipus, med undertittelen Kapitalisme og schizofreni. Hvordan vurderes verket nå, mer enn femti år senere?
Det gode mennesket fra Stockholm
Emanuel Swedenborg har tiltrukket mystikere i all ettertid. Var han ravende gal eller en forløper for psykoanalysen, og hadde hans tenkning buddhistiske anstrøk?
Tegne og ikke fortelle
Historien er rik på tekster om andre kulturers tenkesett, skikker og kjøkken. Har slike utforskninger stadig relevans, eller har globaliseringen allerede utliknet for mange av de tradisjonelle kulturforskjellene? Kort sagt: Hva er framtiden til spørsmål om hva som kjennetegner en kultur, for eksempel den japanske?
Ømhet, humbug og menneskelig karakter
Lar et menneske seg klassifisere ut fra sin personlighet? Er faglig inndeling i ulike personlighetstyper overhodet mulig? En ny bok om Wilhelm Reich aktualiserer disse spørsmålene.
Filosofisk røverhistorie
Driver Matias Faldbakken gjøn med sine lesere? Spørsmålet har vært relevant fra første stund. Men det har aldri vært så lite treffende som i møte med hans siste roman Stakkar.
Virkelighetslitteraturens far
Dante var den første forfatteren, og han drev med noe så moderne som «autofiksjon», hevder Anders Cullhed i sin nye bok om den italienske nasjonalpoeten. Står påstandene til troende?
Å gape over lerretet
I Å skrive er å be om for mye får leseren følge Gunnar Wærness på veien mellom den visuelle boksiden og den lydlige poesien, og i konstant kamp med det lyriske jeget.
Sivilisasjonens speilbilde
Siden Freud lanserte begrepet for over hundre år siden, har narsissisme blitt brukt til å forklare menneskets forfengelighet og samfunnsmessig forfall.
Antisemittisme, antroposofi og åndenes makt
En felles rød tråd i to av vårens viktigste sakprosabøker er Rudolf Steiners lære og dens allehånde avskygninger.
Grep om det meste
I den nye metodeboka i idéhistorie finner vi presentert en rekke analytiske teknikker, som viser hvor mangesidig faget er. Men dette er ikke nødvendigvis en styrke.
Makten på veggen
Sammenhengen mellom makt og skrift er en innfløkt og spennende historie. I Bokstavene i historien viser Øyvin Rannem hvordan fascistene hemningsløst spilte på den antikke historien, men likevel var moderne i sin bruk av skrift.
Den uvitende fortelleren
Marguerite Duras’ forfatterskap er mer variert enn man kan forledes til å tro. Har man bare lest Elskeren, vil man fort bli overrasket over en bok som Sommerregn.
Fekting mot tomme gester
Stein Mehren har drevet en over femti år lang kamp mot moteriktighetens ensformige gestikk.
Metafysiske fortegn
Torunn Borges entusiastiske essays og Henning Hagerups metafysiske åpenhet forenes i en felles kamp mot motsetningen mellom metafysikk og politikk, på bekostning av kritikerens nødvendige brodd.
Siste tango i Ungarn
Satantango fra 1985 har vært kalt en moderne klassiker. Tålmodighet er påkrevd i møte med verket, da åpner det seg litt etter litt og når man kommer til slutten er det unektelig fristende å lese hele boka på ny igjen, umiddelbart.
Realismens grenser
I Norge hersker realismens estetikk. Det preger hvordan vi tenker om litteratur og moral.
En verden å vinne
Marx er stadig aktuell, i både økonomisk, humanistisk og tegnteoretisk tapning. Det viser Dag Østerbergs nye bok om kapitalkritikk og en ny oversettelse av Det kommunistiske partis manifest.
Se til Sverige
Kriminallitteraturen er på sitt beste når den sier noe om vår tid og vårt samfunn. Her har norske kriminalforfattere noe å lære fra sine svenske kolleger.