Pakistans væpnede kapitalisme

I Karachi kontrollerer lokale ledere, businessmenn og militæret arbeiderne i tekstilindustrien med jernhånd.

Sikkerhetsvakt vokter inngangen til industrisonen i Korangi. Foto: Laurent Gayer, 2016.

Green Park City i utkanten av industriområdet Landhi sørøst for Karachi – Pakistans økonomiske hovedstad – er en av få grønne øyer i denne tett befolkede, industrialiserte forstaden. I dette nye inngjerdede boligområdet har beboerne tilgang til en velstelt park, omgitt av elegante bygg med blankpolerte SUV-er parkert foran husene. Her bor familiene til den lokale industriens self-made men, bemanningsagentene som leverer arbeidskraft til den, samt ledere fra arbeiderklassen, som har klatret oppover i hierarkiet. Selv om infrastrukturen i boligområdet ikke lever helt opp til ambisjonene om å kopiere overklassens boforhold – strømnettet er like skjørt som i arbeiderstrøkene ved siden av – vitner den prangende velstanden om mulighetene for sosial mobilitet i tekstil- og klesbransjen, flaggskipet i Pakistans næringsliv.

Bilal Khan*er en av arbeiderne som har steget i gradene. Han tar imot oss i en stor, nøkternt møblert leilighet i mai i år. Mellom slurkene med kahwa, en type grønn te som er populær blant pasjtunerne i Pakistan, forteller han om sin ferd oppover i samfunnet. Han kommer opprinnelig fra regionen Dir i nordvest, men vokste opp i Karachi og fullførte skolegangen der. Femten år gammel fikk han sin første jobb, som assistent nederst på rangstigen i en tekstilfabrikk. Nå, i en alder av 43, er han produksjonssjef i et av de største klesselskapene i landet. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0