Białowieza, dødens skog

Når du går innover i den strittende, stikkende grønne og gulbrune Białowieza-skogen, føles den stadig mer ugjennomtrengelig. Selv utstyrt med GPS og koordinatene til destinasjonen vet ikke «Stefan» hvor han skal gå. Men han går videre, klatrer over og kryper under de mange tusen døde trærne som henger over eller ligger på bakken. Faller inn i kratt av brennesler, kjemper mot horder av innpåslitne insekter, drar opp støvlene fra den råtnende myra. Lytter etter den minste lyd fra en politipatrulje eller et helikopter.

Den unge aktivisten leter etter noen indiske migranter som sendte ham en tekstmelding om hvor de befinner seg etter å ha tatt seg inn i Polen ulovlig fra Belarus via skogen som strekker seg over grensen mellom de to landene. Har de blitt stanset av den polske hæren, av grensevaktene eller politiet? Migranter er ikke velkomne her. Høyttalere langs grensen gjør det kontinuerlig klart på forskjellige språk – på språkene man antar flyktningene snakker (engelsk, arabisk, kinesisk, spansk, fransk): «Grensen er stengt. Din reise er over. Du er blitt lurt, pengene dine er borte. Dette er ikke det du ble lovet. Du må dra tilbake til Minsk. De belarusiske myndighetene vil frakte deg tilbake til landet ditt. Marerittet ditt er snart over», sies det på gebrokkent fransk til de fransktalende afrikanerne. (…)