Et sjansespill

Leveransene skulle begrense seg til «defensivt materiell», for å unngå eskalering og forhindre en «direkte konfrontasjon mellom NATO og Russland», noe som ifølge USAs president Joe Biden ville bety «tredje verdenskrig». Ett år etter Russlands invasjon av Ukraina har det defensive materiellet fra Vesten blitt til Mi-17-helikoptre, haubitser, kamikaze-droner, langtrekkende presisjonsartilleri og Abrams- og Leopard-stridsvogner. Grensene som blir satt den ene dagen overskrides den neste. Så da Biden 31. januar forsikret at USA ikke ville levere kampflyene den ukrainske regjeringen etterspurte, var det ikke vanskelig å gjette hva utfallet vil bli. I militærkretser diskuterer man allerede om det vil være best med svenske Gripen eller amerikanske F-16.

For ingenting ser ut til å stoppe våpenopptrappingen, som nå finner sted istedenfor forhandlinger. Ifølge Washington er «å snu situasjonen slagmarken i Ukrainas favør» blitt «den beste måten å framskynde utsiktene til et reelt diplomati». Med krigerske erklæringer («vi vil støtte det ukrainske folket så lenge det trengs», «Ukraina vil vinne») har Biden satt sitt lands ære på spill: Etter nederlaget i Afghanistan vil enhver retrett framstå som et svakhetstegn. Og for EU, som også er tungt involvert, vil et nederlag være en strategisk ydmykelse. Vladimir Putin mobiliserer på sin side alt som må til for å nå sine mål i en konflikt han oppfatter som avgjørende for nasjonens framtid. Ideen om at et presset Russland vil nøye seg med et nederlag i stedet for å bruke stadig mer destruktive våpen, er et sjansespill. (…)