Nøytralitet for fall i Sveits

Mens Sverige og Finland har meldt seg inn i NATO, holder sveitserne fast på både sin tradisjonelle nøytralitet og sin vestlige forankring. Sveits deltar i sanksjonene mot Russland, men tillater ikke land å sende sveitsiske våpen til Ukraina. Nå raser debatten om landets status.

Fra et møte mellom Vladimir Putin (t.h.) og Joe Biden (t.v.) på Villa La Grange i Genève 16. juni 2021. Sveits har ofte fungert som nøytral megler, men denne gangen klarte ikke dialogen å snu utviklingen. FOTO: SAUL LOEB / POOL / AP / NTB.

Hele Sveits holdt pusten under en stekende sol 16. juni 2021, da et Genève fullt av journalister og sikkerhetsstyrker rullet ut den røde løperen for Joe Biden og Vladimir Putin. Det første møtet mellom den amerikanske presidenten og hans russiske motsvar fant sted i en tid med opptrapping av sanksjoner og utvisning av diplomater. I «nøytrale» Sveits skulle lederne for verdens to største atommakter forsøke å gjenoppta dialogen – som et ekko av det første toppmøtet mellom Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov i samme by i november 1985, som førte til forhandlingene som skulle bidra til å ende den kalde krigen.

35 år senere forsøkte Sveits å innbille seg at «Genève-ånden» kunne skape et nytt mirakel. Landet tenkte allerede på hvor fordelaktig denne historiske dagen ville bli for omdømmet. «Dette møtet er bra for troverdigheten til Sveits i verden: en liten, nøytral stat som skaper tillit og kombinerer et sterkt demokrati med sosial stabilitet», sa lederen for landets utenriksdepartement Ignazio Cassis (FDP. Die Liberalen) til pressen. «Lille Sveits, storpolitikkens scene», skrøt den store konservative avisen Neue Zürcher Zeitung. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal