Ukrainsk korn med bismak

I juli trakk Russland seg fra kornavtalen med Ukraina og truer nå alle handelsskip i Svartehavet. EU har svart med å styrke landkorridorene som ble åpnet i fjor. Ordningen har vært en suksess, men har også sine utilsiktede ofre.

september 2023
Polske bønder i Dorohusk nær grensen til Ukraina blokkerer trafikken 9. juni i protest mot de store mengdene ukrainsk korn som kommer inn i landet. Kornet fra Ukraina skulle bare fraktes gjennom nabolandene og videre til Vest-Europa, men har blitt solgt lokalt og presset ned prisene. Foto: Bartlomiej Wojtowicz, EPA / NTB.

Den 12. mai i fjor vedtok EU-kommisjonen en slags nødfortøyning av Ukraina til EU. Med «solidaritetskorridorer» skulle man omgå den delvise blokaden av svartehavshavnene, som 90 prosent av Ukrainas landbrukseksport tidligere hadde gått via. Det uttalte målet var at ukrainsk korn skulle nå sine tradisjonelle markeder i Nord-Afrika og Midtøsten, både for å sikre global matvaresikkerhet, og for å støtte den ukrainske økonomien. Kommisjonen oppfordret «markedsaktørene i EU til å stille nødvendig utstyr, materiell, kjøretøy, lektere og skip til rådighet så snart som mulig», og mente det ville kreve «fleksibilitet, smidighet og motstandsdyktighet for å holde i gang transportrutene og forsyningskjedene mellom EU og Ukraina».

Toll og alle økonomiske begrensninger på handelen ble opphevet mellom EU og Ukraina. Brussel oppfordret medlemslandene i øst til å redusere formalitetene på grensene til et absolutt minimum og øke lagringskapasiteten for korn. Transportnettene ble koblet sammen, og kapasiteten på omlastingsterminalene raskt forbedret. Ett år senere annonserte EU at 38 millioner tonn landbruksvarer, hovedsakelig korn og oljefrø, var blitt eksportert via disse nye europeiske rutene. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal