Vaklende nøytralitet i Østerrike

Østerrike var under den kalde krigen en brobygger mellom Vesten, kommunistblokken og det globale sør. Nå tvinger krigen i Ukraina regjeringen i Wien til å revurdere utenrikspolitikken sin.

september 2023
Den østerrikske sosialdemokraten Bruno Kreisky (t.h.) utviklet en politikk som senere skulle bli kjent som «aktiv» eller «engasjert» nøytralitet. Her sammen med Tysklands tidligere forbundskansler Willy Brandt (t.v.) og Sveriges statsminister Olof Palme i hagen til Kreisky i Wien i 1975. Foto: APA-Picturedesk / NTB.

Russlands invasjon av Ukraina har utløst en voldsom debatt i Østerrike om landets nøytralitet. I mai i fjor publiserte rundt førti militærledere, næringslivsrepresentanter og forfattere, blant andre den kjente romanforfatteren Robert Menasse, et opprop der de etterlyste en «åpen debatt». Med den russiske aggresjonen var det, ifølge dem, ikke bare «uholdbart, men også farlig» å holde fast på nøytraliteten.

Oppropet tok ikke direkte til orde for NATO-medlemskap, slik som i Finland og Sverige, men utelukket det heller ikke. Siden har Østerrikes største medier diskutert landets utenrikspolitikk: Skal Østerrike levere våpen til Ukraina, tillate at krigsmateriell sendes gjennom Østerrike, gi opplæring til ukrainske soldater eller bidra med minerydding? Er nøytraliteten, bærebjelken i landets utenrikspolitikk siden 1955, i ferd med å vakle?
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal