Små svarte sauer med hengeører forsøker å finne ly under en kampestein. Fra sine enkle hytter ser brødrene Saad Ahmed Suleiman og Issa Azazin Ghulam uværet erobre himmelen. De få familiene i Sohbi-klanen søkte tilflukt på denne klippekanten for ni år siden, etter herjingene til syklonene Megh og Chapala. Jorda de bor på, er mørkerød. Overalt er det stein, skarpe som barberblad. På Sokotras høyplatåer vokser det ikke stort annet enn merkelige trær med tentakelformede greiner. «Jeg kjenner alle trærne her. De var her før jeg ble født, og de vil være her etter at jeg dør», sier Suleiman.
Fra den lille husklyngen Sadaqa åpner det seg en fantastisk utsikt over en annen klippe og Firmihin, den siste store skogen av drageblodstrær på øya. «Syklonene ødela nesten halvpaten av drageblodstrærne i enkelte områder. Hos oss feide de bort et trettitalls hus som har vært hjemmene våre i generasjoner, en del av buskapen og alle sparepengene våre», forteller Ghulam. De to brødrene bor flere dagsmarsjer fra den største byen, Hadibu. Familien lever kummerlig, og må selge en geit i ny og ne for å klare seg. Bortsett fra noen upålitelige strømaggregater laget av bilbatterier, synes tiden å ha stått stille her. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
