Mot slutten for verdens eldste gerilja

23. september ble FARC-geriljaen og den kolombianske regjeringen, med Norge og Cuba som meglere, enig om en fredsavtale. En spesialdomstol skal dømme aktørene i konflikten. Spørsmålet er om den vil våge å nøste opp ansvaret helt til topps.

Soyainvasjonen i Paraguay

I juni 2012 ble president Fernando Lugo styrtet. Få dager senere godkjente de nye makthaverne åtte nye genmodifiserte korntyper. Til stor glede for de internasjonale gigantene og grunneierne som presser ut de lokale småbøndene.

Default thumbnail

Pavens glemte korstog

Mot slutten av den kalde krigen inngikk Vatikanet og Ronald Reagans USA et uformelt partnerskap for å bekjempe «kommunistfaren» i Sør-Amerika.
For kardinal Joseph Ratzinger innebar det en kamp mot frigjøringsteologenes arbeid mot fattigdom.

Default thumbnail

Ingen fred uten rettferdighet

I august 2012 innledet president Juan Manuel Santos fredsforhandlingene med FARC-geriljaen. De sosiale bevegelsene var ikke invitert til forhandlingsbordet. Uten store sosiale endringer, blir det vanskelig å oppnå fred.

Default thumbnail

Sandinistenes ni liv

Gjenvalget av Daniel Ortega i november 2011 gjenspeiler venstresidens sterke stilling i Latin-Amerika. Men sandinistmaktens siste utvikling, særlig i spørsmålet om kvinners rettigheter, viser faren ved å fire på prinsipper for å holde på makten.

Default thumbnail

Hellas vs Argentina

Den greske krisen er ikke et nytt fenomen. Men andre land som har vært tynget under store gjeldsbyrder, har valgt å slutte å betale, slik Argentina gjorde i 1990-2010. Eksemplet viser ikke bare hvilke faktorer som førte til katastrofen, men også hva som kan gi Hellas litt pusterom.

Default thumbnail

Hardt mot hardt i Honduras

Forsoningen mellom Colombia og Venezuela har åpnet for at Honduras igjen kan bli medlem av Organisasjonen av amerikanske stater (OAS). Kuppresidenten Porfirio Lobo har derfor gått med på alle opposisjonens krav, men det gjenstår fortsatt mange tomme ord, forteller Le Monde diplomatiques utsendte.

Default thumbnail

Paradokset i Venezuela

På tross av en offensiv sosialpolitikk har Venezuela fortsatt en av verdens høyeste mordrater. Hva skyldes den vedvarende volden som Chàvez' regjering lenge har ignorert og motstanderne, internt så vel som eksternt, ikke nøler med å bruke mot det sittende styret?

Default thumbnail

Veier, broer, elektrisitet og Pacha Mama

Politisk bruk av kulturell identitet er et tveegget sverd, uansett om det er diskriminerte grupper, fordrevne folkeslag eller undertrykte befolkningsgrupper som gjør det. I krisetider kan det skape en samhørighet, men medaljen har også en bakside, for identitetsretorikken utløser uventede krefter som kan oppløse eksisterende kategorier, som sosial klasse, og å innføre konkurranse mellom undertrykte. Som indianerne erfarte med conquistadorene, er ofrenes verden ikke nødvendigvis broderlig.

Default thumbnail

Washington gjenoppliver Monroe-doktrinen

Ifølge kolombianske og amerikanske myndigheter er de sju nye militærbasene USA overtok i Colombia i oktober 2009 ledd i opptrappingen av krigen mot narkotika. En rekke andre latinamerikanske land, med Brasil og Venezuela i spissen, mener derimot at Pentagon har helt andre ambisjoner i regionen.

Default thumbnail

En advarsel ved navn Honduras

Femten politikere har blitt myrdet og flere hundre innbyggere har forsvunnet. Regimet Roberto Micheletti har innstiftet etter statskuppet mot Manuel Zelaya 28. juni, vekker minnene om diktaturene på 1970- og 1980-tallet. Og i likhet med Honduras? tidligere diktatorer er båndene til USA langt fra ubetydelige.

Default thumbnail

Latin-Amerikas historiske helomvending

Latin-Amerikas nære historie er full av plutselige omveltninger. De siste årene har de fleste landene valgt mer eller mindre sosialistiske ledere med sterk tilknytning til grasrotbevegelser. Vil kontinentets folkebevegelser vise vei for venstresiden verden over, eller er faren fortsatt til stede for at fortidens diktatoriske tilbøyeligheter igjen vil få fotfeste i landene?

Default thumbnail

Det splittede Bolivia

Morales vant tilbakekallingsvalget 10. august med stor margin. Men det gjorde også i utbryterguvernørene i sine departementer. Le Monde diplomatique har besøkt et urolig Bolivia.

Default thumbnail

Bevis plantet mot FARC?

Var det kolombianske bombeangrepet mot FARC i Ecuador regissert av USA? 1. mars bombet kolombianske styrker en FARC-gruppe like over grensen til Ecuador. 23 ble drept, deriblant FARC-lederen Raul Reyes. På åstedet var all vegetasjon ødelagt, men kolombianske styrker meldte at de hadde funnet uskadd datautstyr som beviste at Venezuelas Chavez og Ecuadors Correa samarbeidet med FARC. Interpol har gått god for opplysningene, selv om en mengde filer har blitt endret i dagene etter at datautstyret ble funnet. Plantet kolombianerne bevis for å sverte Chavez og Correa? Og hvorfor godkjente Interpol bevisene uten å kunne stadfeste at utstyret faktisk ble

Default thumbnail

Miami har gått lei av det kubanske ekstremhøyre

Miami har lenge vært bastionen for det kubanske ytre høyre. Men nå er den første generasjonen av flyktninger fra den tidligere herskerklassen på Cuba i ferd med å dø ut. Little Havana er bare en skygge av seg selv. Miami er i ferd med å overtas av latinamerikanske innvandrer og de kubanerne som flyktet av økonomiske årsaker snarere enn politiske. De radikale, erkerepublikanske Castro-motstanderne klamrer seg til overbevisningene sine ? om en måned, en uke, en dag vil «regimet» falle. I mellomtiden vil de for første gang på femti år bli truet av mer reformvennlige demokrater i det kommende parlamentsvalget.

Default thumbnail

Vil det noensinne bli fred i Colombia?

I desember 2004 ble FARCs antatte «utenriksminister» Rodrigo Granda bortført i Caracas av Colombias hemmelige tjenester. Etter at han ble løslatt tidligere i år har han avslått all kontakt med internasjonal presse, med ett unntak: Le Monde diplomatique. På sitt hemmelige oppholdssted i Havanna tok Rodrigo Granda i mot vår sjefredaktør. Hva er propaganda og hva er sannhet i Colombia? President Alvaro Uribe er fast bestemt på å vinne borgerkrigen uten å forhandle med opprørerne i FARC. Utenlandsk militær og politisk innblanding gjør ikke situasjonen enklere. Både amerikanske og franske myndigheter involverte seg i Grandas bortføring. Amerikanerne ville at Granda

Default thumbnail

En reise i indianernes Venezuela

Venezuela hadde Sør-Amerikas mest bakstreverske urbefolkningspolitikk fram til slutten av 90-tallet. Med Chavez fikk landet en grunnlov som er Sør-Amerikas mest progressive på området, og han sørget for elektrisitet, mat og helsetjenester til fattige indianere. De bråe endringene har medført korrupsjon og konflikter innad i stammene. Det største problemet er likevel at urbefolkningsområdene besitter store naturressurser som mektige gruveselskaper ønsker kontroll over. Vi har besøkt Venezuelas indianerområder.

Default thumbnail

Et militært paradigmeskifte

Moderne kommunikasjonsteknologi har forandret militæret. Under den første Gulfkrigen (1991) fant det sted en militærrevolusjon. Det finnes nå en historisk avgrunn mellom de mest ressurssterkes moderne krigføring og rivalene. Med teknologisk overlegenhet og ideen om «ingen tap av menneskeliv» er krigen blitt humanitær ved å påberope seg å være rettferdig ? den ønsker å innføre en «ny verdensorden». Men hvem bestemmer at vold skal bekjempes med vold, og under hvilket navn? Motstand i dag skjer i form av en «utjevning av styrkeforholdet» gjennom spredning av masseødeleggelsesvåpen, ukonvensjonell krigføring eller terrorisme. Dessuten kan motstand fra nye globaliserte stormakter som eksempelvis Kina

Default thumbnail

I morgen, Cuba?

Etter Fidel Castro alene ved makten i 47 år, finnes det misnøye og opposisjonelle. USA vil gjøre Cuba til en koloni og Europa belærer Cuba. Men det er med Cubas forbindelser til Sør-Amerika at det nå snakkes om «sosialisme for det 21. århundret».

Default thumbnail

En kuppivrig og reaksjonær strømning?

Landet har siden uavhengigheten i 1825 opplevd rundt regnet 180 statskupp. I mange tiår var Washington pådriver for den militaristiske utviklingen i Bolivia. I fjor kom en ny «borgerorganisasjon» offisielt inn på den politiske arenaen ? Tradepa. Organisasjonen sier den står for «en revolusjonær, uavhengig og humanistisk nasjonalisme» som går inn for at «hæren skal delta i den nasjonale utviklingen som motvekt til de korrupte politiske partiene. Men ifølge nyvalgte president Evo Morales er dette en fascistisk bevegelse fra en del av overkommandoen som ønsker et statskupp mot den sosiale bevegelsen og hans parti MAS. Overklassen i Bolivia har

Default thumbnail

En fragmentert motstandsbevegelse

Evo Morales er svært godt posisjonert som presidentkandidat. Det er også første gang en indianer kan innta Bolivias høyeste embete. Hans organisasjon MAS er den eneste politiske og sosiale bevegelsen med basis i kollektive, folkelige aksjoner som har overskredet de lokale rammene og blitt en nasjonal bevegelse. Nå baserer de andre sin strategi ikke på hva som er de grunnleggende problemene, men på hvor stor andel av makten hver enkelt kan skaffe seg i Kongressen, ved å støtte eller å gå imot MAS. Opplever Bolivia en krise med førrevolusjonære trekk uten å ha de nødvendige politiske redskapene?