Krigen i Ukraina presser Vesten til å finne en mindre usikker status for Kosovo. 18. mars inngikk Kosovo og Serbia en avtale om å forhandle om «normalisering». Men statsminister Albin Kurti, som vant valget i 2021 som «venstresuverenist», har gjenopplivet en konflikt med dype røtter.
Helt siden Dayton-avtalen fikk slutt på borgerkrigen i Bosnia, har bosniakene, serberne og kroatene slitt med å finne en felles visjon for den vaklevorne staten, som fortsatt er underlagt et internasjonalt overoppsyn.
I mangel av demokratisk enighet om en ny grunnlov fungerer Dayton-avtalen, skrevet på engelsk, fortsatt som Bosnia-Hercegovinas grunnlov.
Under Milo Đukanović har Montenegro vært både kommunistisk, serbisk-nasjonalistisk, russofilt og NATO-vennlig. Etter valget i august fikk Montenegro sitt første demokratiske maktskifte, men indre splittelser og ytre press tærer på den nye regjeringen.
Ikke-voldelige aksjoner har etter den kalde krigen vist seg som et effektivt middel mot uønskede regjeringer. Fra Beograd til Kiev, Kairo, Caracas og nå La Paz viser karrieren til en liten gruppe serbiske studenter hvilken rolle en besluttsom fortropp kan spille. Men for hvilke ideer og med hvilke støttespillere?
Regimeendringens strateg, Gene Sharp, mente at et forsvar med sivile kunne være sikrere og billigere enn atomavskrekking eller klassisk krig.
Ustraffede forbrytelser, massiv arbeidsledighet og myndigheter som drømmer om Stor-Albania viser at EU ikke har løst problemene i Kosovo. Flere korrupsjonssaker antyder snarere at EU kan ha gjort vondt verre.
