En annen proteksjonisme er fortsatt mulig

Svaret på Trumps nasjonalistiske, utpressende proteksjonisme er ikke mer frihandel, men en tilbakevending til visjonen fra Seattle i 1999 om en mer rettferdig og miljøvennlig handel.

Trump presenterer de nye tollsatsene 2. april i Det hvite hus. Foto: Carlos Barria, Reuters / NTB.

Seattle ble valgt fordi byen var kjent for å være nyskapende, dynamisk og åpen mot verden med sin enorme havn vendt mot Asia. Byen til Microsoft, Boeing og Starbucks, men også en by med en sterk fagforeningstradisjon, som var åsted for en av de største generalstreikene i USAs historie i 1919. Denne tradisjonen hadde Verdens handelsorganisasjon (WTO) glemt da organisasjonen bestemte seg for å holde sin tredje ministerkonferanse i Seattle i slutten av november 1999. Riktignok hadde noen aktivistgrupper oppfordret til demonstrasjoner, men protestene ville «ikke vare mer enn tre–fire timer», forsikret byens borgermester. Det endte med at en fargerik folkemengde på femti tusen mennesker tok over byen i fire dager og blokkerte veikryss og T-banestasjoner.

«En Noas ark av flatjordstilhengere, proteksjonistiske fagforeninger og japper på jakt etter et 60-tallsfiks», klaget kommentatoren Thomas Friedman i New York Times 1. desember 1999, mens panikk spredte seg i Seattle Times dagen etter: «Protestene mot WTO sprer seg som influensa. Nå har også drosjesjåførene fått viruset.» Myndighetene slet med å få kontroll over gatene, guvernøren kalte inn nasjonalgarden, det ble innført portforbud. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal