I 2017 var det 400 000 utlendinger i Portugal, og ytre høyre var nærmest ikke-eksisterende. Åtte år senere bor det nesten 1,6 millioner utlendinger i landet (15 prosent av befolkningen), og høyreradikale Chega er blitt det nest største partiet i parlamentet. Nesten overalt i Europa ser vi en korrelasjon mellom økt migrasjon og oppslutning om fremmedfiendtlige partier.1«Has immigration contributed to the rise of rightwing extremist parties in Europe?» Institute for Economic Research, Universitetet i München, juli 2020. «Det franske folk vil ikke lenger ha innvandring», er konklusjonen til Marine Le Pen, som krever en folkeavstemning. Men hvilket spørsmål bør i så fall stilles?
La oss gå tilbake til Portugal i 2008, lenge før de siste årenes migrasjonsboom. Finanskrisen hadde brakt landet på randen av konkurs. I bytte mot hjelp krevde EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) reformer: Økonomien måtte «moderniseres», med andre ord krevdes privatiseringer, kutt i offentlige budsjetter og avregulering av arbeidsmarkedet. Konkurranseevnen måtte forbedres for å tiltrekke investorer.
Portugal gjorde alt for å få inn friske midler. I 2009 innførte landet en spesiell status kalt «ikke-vanlig innbygger» for å lokke til seg utenlandske pensjonister og digitale nomader med ti års skattefritak. Det ble en umiddelbar suksess. Tre år senere lanserte Portugal et «gullvisum» (eller «oppholdstillatelse for investeringsvirksomhet») som ga enkel adgang til statsborgerskap for utlendinger med fyldige bankkontoer. Kapitalen flommet inn i eiendomsmarkedet. Til slutt satset påfølgende regjeringer alt på turismen. De ordnet flyruter for lavprisselskaper og liberaliserte markedet for korttidsutleie. Millioner av turister strømmet til landet, og brakte med seg utenlandsk valuta.
Kuren så ut til å fungere. Portugals økonomi vokste igjen fra 2014, driftsbalansen gikk i pluss, og det offentlige underskuddet krympet år etter år. Sinken var blitt best i klassen. Men bak de flatterende tallene skjulte det seg en annen virkelighet. Siden finanskrisen hadde landet opplevd en betydelig utflytting, med en topp på 120 000 i 2013 og fortsatt 75 000 i 2023. De fleste er unge akademikere uten framtidsutsikter i en økonomi basert på ufaglært arbeidskraft, som ikke lenger har råd til å bo i de store byene, hvor husleiene har doblet seg på under ti år. Nesten en tredjedel av portugiserne mellom 15 og 39 år bor nå i utlandet.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
Utvandringen har framskyndet aldringen i landet, som nå har to eldre for hver unge og en av de laveste fruktbarhetsratene i Europa. Og siden det var uaktuelt for syttiåringer å jobbe i oppvasken på restauranter, rengjøre hotellrom eller plukke bringebær, har Portugal de siste årene begynt å hente inn brasilianere, angolanere, indere, srilankere og marokkanere.
Om det finnes en tydelig korrelasjon mellom innvandring og oppslutning om ytre høyre, viser undersøkelser at korrelasjonen er enda større for utvandring (både innenlands og til utlandet).2Rafaela Dancygier, «Emigration and radical right populism», American Journal of Political Science, vol. 69, nr. 1, Malden (Massachusetts), januar 2025. På den ene siden fordi utvandringen tømmer visse regioner for unge og utdannede velgere som er mindre tilbøyelige til å stemme på fremmedfiendtlige partier, og på den andre siden fordi utvandringen endrer den politiske atferden til de som blir igjen i regionen, som synker ned i en stadig større krise.
Så hva burde spørsmålet være om Portugal holdt en folkeavstemning om migrasjon? Skal vi kaste ut den underbetalte utenlandske arbeidskraften som er blitt uunnværlig for økonomien i et land med demografisk nedgang? Skal vi gjøre slutt på politikken som forvandler landet til et feriested for velstående pensjonister og digitale nomader, og får de unge til å flykte?
Oversatt av redaksjonen
- 1«Has immigration contributed to the rise of rightwing extremist parties in Europe?» Institute for Economic Research, Universitetet i München, juli 2020.
- 2Rafaela Dancygier, «Emigration and radical right populism», American Journal of Political Science, vol. 69, nr. 1, Malden (Massachusetts), januar 2025.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
