August 2024. Biter av sukkerrør ligger strødd på den varme asfalten i Port Louis, hovedstaden i Mauritius. Et nettinggjerde ligger på bakken. Her var det tidligere en provisorisk innretning for å fange ville aper. Mansa Daby, leder for organisasjonen Monkey Massacre som jobber for å få slutt på makak-avl på Mauritius, besøkte stedet noen dager i forveien for å dokumentere at det fantes en felle der: «Den var fortsatt intakt og aktiv på det tidspunktet», forteller hun. Senere varslet en nabo henne om at fellen var blitt ødelagt. «Denne typen reaksjoner fra innbyggerne er uhyre sjelden, men det har skjedd en eller to ganger før. Noen mauritiere er lut lei disse fellene, som iblant settes opp få meter fra hagene deres.»
Mauritius har drevet med avl av langhalede makaker siden 1980-tallet, men etter 2020 har avlen nådd nye høyder. Inntil da var Kina verdens fremste eksportør av laboratorieaper, som er viktig for forskning på virus og infeksjonssykdommer. I 2018 sendte Kina 30 000 dyr ut av landet, hovedsakelig til USA. Men siden koronapandemien har Kina forbeholdt sine ikke-menneskelige primater til egen farmasøytisk industri. Mauritius har derfor blitt verdens ledende leverandør, med 15 097 eksporterte aper i 2023, foran Kambodsja (13 305) og Vietnam (3405). Og siden avlen ikke er stor nok til å dekke etterspørselen, ble 2500 av de eksporterte dyrene fanget i naturen på Mauritius, til tross for at langhalet makak står oppført på Verdens naturvernunions (IUCN) rødliste over truede arter. (…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
