Cuba er alene

Donald Trump fortsetter sin aggressive politikk i Latin-Amerika. Etter at han har forbudt Venezuela å forsyne Cuba med olje, har det allerede kriserammede landet havnet i en desperat situasjon.

Cuba har vært underlagt amerikansk embargo siden 1962. Det har blant annet gått ut over bilimporten og gjort at kubanerne har tatt godt vare på gamle biler, som her i Havanna i 2013. Med tapet av oljeleveransene fra Venezuela er det også blitt akutt drivstoffmangel. Foto: Peter Meißner, Imago / Alamy.

Er dette slutten på den kubanske revolusjonen? USAs president Donald Trump og utenriksminister Marco Rubio synes fast bestemt på å sørge for det. I jakten på et nytt imperialt trofé bruker de metoden de lykkes med mot Venezuela, Cubas fremste allierte og økonomiske støttespiller siden 2000-tallet. Trump og administrasjonen hans gir sine motstandere i Latin-Amerika bare ett valg: underkastelse. Men det kan skje på to måter. Enten gjennom forhandlinger (med en pistol mot tinningen) som må ende i en «avtale» på amerikanske vilkår, eller med rå makt, hvis det første alternativet ikke viser seg mulig, slik som i Venezuela.

Trump bestemmer dermed alene reglene, tempoet og når spillet er over. Uforutsigbarheten hans er blitt et mektig trumfkort. Han kan når som helst ombestemme seg og angripe. Iscenesettelsen av «imperiet» hans er nå velsmurt, nesten rituelt. Trump har gjort det til vane å dele sine stadig nye innfall med noen utvalgte journalister. 16. februar sa han følgende om muligheten for en amerikansk militærintervensjon mot Cuba: «Det ville ikke vært en veldig vanskelig operasjon, men jeg tror ikke det er nødvendig.» (…)

Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Fornyes til 199,- per kvartal