Få nålevende filmskapere har gått så kompromissløst til verks i undersøkelsen av begjær og moral som Catherine Breillat (f. 1948). Den franske regissøren, forfatteren og film-viteren kan skilte med 16 spillefilmer, fra debuten Une vraie jeune fille i 1976 til den foreløpig siste, L’été dernier (2023), en omarbeiding av den danske thrilleren Dronningen (2019).
Ifølge samtaleboka Je ne crois qu’en moi (2023), som nylig ble utgitt på engelsk med tittelen I Only Believe in Myself, forteller de alle den samme historien: Breillats egen, historien om en ung jente som ble «delt i to, splittet mellom intellekt og seksualitet, merket av skammen over å ha blitt født som kvinne». Med samtalepartner Murielle Joudets ord ble hun filmskaper på et tidspunkt da dette valget av yrket, for en kvinne, innebar å «stå imot verden». Antagonisme er også en grunnleggende tilnærming innad i de fiktive filmuniversene, der rollefigurene bryter med og mot omgivelsene, i en fenomenologisk undersøkelse av sine egne og andres tålegrenser, en slags ytterpunktenes poesi. (…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
