Default thumbnail

Rif gjenfinner opprørsånden

De marokkanske myndighetene sliter med å demme opp for opprør etter protestbølgen i den arabiske verden. Etter valgseieren i november 2011 leder det islamistiske Rettferdighets- og utviklingspartiet regjeringen. Men maktstrukturene vedvarer, i likhet med undertrykkelsen, særlig i den forsømte berberregionen Rif.

Default thumbnail

Marokkos andre land

Rif er et stort bånd som dekker hele det nordlige Marokko fra Tanger i vest til Nador i øst. I denne regionen med storslåtte fjell som stuper ned i Middelhavet, men langt fra turistindustrien, er befolkningen spredt over en rekke isolerte små og større landsbyer. Regionen er mer eller mindre delt i en arabisktalende del i vest (jbalas) og berbisktalende del i øst (rifere).

Default thumbnail

Det skjulte Marrakech

Folkeavstemningen om grunnlovsreform har latt kong Mohammed 6 gi landet et ferniss av demokratisering, i ly av de arabiske opprørene. Men skjebnen til Marrakech, det nye Saint-Tropez for den globale kjendisklassen, viser de brutale ulikhetene som rokker ved det marokkanske samfunnets fundament.

Default thumbnail

På sommerferie i fremmed hjemland

Hvert år reiser hundre tusenvis av marokkanske innvandrerfamilier på «sommerferie til hjemlandet». Noen tar veien over havet, på en av båtene på ruten fra Sète i Sør-Frankrike til Tanger. De 36 timene ombord på båten er en anledning til å reflektere over sin Mektoub ? den meningen ens liv har fått. På disse proppfulle båtene er det mulig å danne seg et bilde av innvandrernes profil og mangfold. De er milevis fra å utgjøre noen homogen «nordafrikansk folkegruppe», slik klisjeene gjerne vil ha det til.

Default thumbnail

Islamsk demokrati?

Vesten er bekymret for det marokkanske valget i september. Islamistiske partiet PJD (Partiet for rettferdighet og utvikling) ligger an til å bli valgets overraskelse.

Default thumbnail

Nye rettigheter for Marokkos kvinner

I 2004 innførte Marokko en milepæl i landets familielovgivning (moudawana). Det er kun et annet arabisk land, Tunis, som allerede har innført en like progressiv myndiggjøring av kvinner.1 Med kvinnebevegelsen i spissen og med støtte fra kongen har kvinner vunnet større likeverd. Mer spesifikt har de fått rett til å gifte seg uten tillatelse fra et mannlig familiemedlem, og til å ta ut skilsmisse på et mer rettferdig grunnlag.
Da lovforslaget trådde i kraft var det tvil om hvorvidt det ville bli håndhevet. Tre år senere sier Dr. Nouzha Guessous, spesialist i bioetikk, rettighetsforkjemper og medlem av moudawana-kommisjonen, at «reformene har