«Proaktiv», der har vi en nyere klassiker fra stillingsannonsene. For all del, man behøver ikke være arbeidsgiver for å merke forskjellen på de som faktisk er «framoverlent» og «selvgående», og de som må fortelles hva de skal gjøre, og i verste fall ryddes opp etter. Men en bra floskel er det blitt likevel, såpass velbrukt at bare bruken av ordet vitner om det motsatte av dets betydning, og heller inngår i rutinepregede oppmuntringer til søkere og nyansatte: Gjør deg selv uerstattelig! Bli den bedriften ønsker som sitt ansikt utad! Det gjelder å utmerke seg. Ligge i tet. Hva mer? Bli den arbeidstager enhver bedrift vil foretrekke framfor de andre. Alternativt: Drep konkurrentene dine. For Man-su (Lee Byung-hun) i sørkoreanske Park Chan-wooks No Other Choice faller valget på det siste. Etter at papirindustrien ikke lenger har bruk for ham, befinner han seg i den usalige situasjon det er å søke jobb på ny, og helst i samme bransje. Så derfor.
Gøyal kriminalroman
Bortsett fra hvite, heterofile, middelaldrende cismenn med god økonomi, er klønete skurker en av få kategorier tidsånden fremdeles tillater populærkulturen å raljere med. For tross en morbid tematikk, ligger det utvilsomt en komedie, om aldri så dyster, og slumrer her et sted. Hovedpersonens amatørmessige plunder burde i prinsippet være indikasjon på det. Etter noe nøling og betenkning går Man-su i gang med sitt provisoriske myrderi. Først den ene, så den andre. Og hva med liket? Å nevne at kreativt hagestell inngår i viderverdighetene er neppe noen utilgivelig avsløring. No Other Choice er med andre ord mørk nok. (…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
