Allerede de første solfylte dagene før våren kommer for fullt er honningbiene (apis mellifera) ute. Arten med røtter i både Europa, Midtøsten og Afrika skiller seg fra andre sosiale og enslige bier ved at den har blitt domestisert over hele planeten med en rekke lokale varianter. Arbeiderbiene i tettpakkede klynger har vært gjennom bikubens kaldeste tid og overlevd på honningreservene. Det er da birøkteren gjør sitt første besøk for året – bare for å konstatere massedøden.
«Da jeg begynte mistet jeg fem prosent på vinteren. Nå mister jeg 30 prosent», sier Bernard Tiron som har vært birøkter i 35 år i dalen Valgaudemar i de franske Alpene. Siden 1980-tallet har dødsraten til biene skutt i været i de fleste tempererte soner i Europa, Japan, Sør-Amerika og Nord-Amerika. Den kanadiske journalisten Jean-Pierre Rogel er urolig for det han ser i hjemlandet sitt: «Dagens rate på rundt 25 prosent er eksepsjonell. Det vil bli økonomisk katastrofe om det fortsetter.»[ref] Jean-Pierre Rogel, La Crise des abeilles. Une agriculture sous influence, Multimondes, Montréal, 2017.[/ref] (…)
