Kosovo

Kurti sår etnisk splid i Kosovo

Krigen i Ukraina presser Vesten til å finne en mindre usikker status for Kosovo. 18. mars inngikk Kosovo og Serbia en avtale om å forhandle om «normalisering». Men statsminister Albin Kurti, som vant valget i 2021 som «venstresuverenist», har gjenopplivet en konflikt med dype røtter.

Venstrevind i Kosovo

Venstresuverenistiske Vetëvendosje ble i sommer Kosovos nest største parti med løfter om å bryte radikalt med en økonomisk modell som har ødelagt nesten all økonomisk aktivitet i landet.

Idrett som diplomatisk våpen

Siden Kosovo erklærte seg uavhengig i 2008 har den korrupsjonsbefengte enklaven slitt med å få internasjonal anerkjennelse. Nå forsøker Kosovo å bruke idrett som inngangsbillett til verdenssamfunnet.

mars 2016

«Multietniske» Kosovo

FNs spesialutsending Martti Ahtisaari vil føre Kosovo inn på veien mot uavhengighet. Ahtisaaris tekst er på langt nær et «kompromiss» med et internasjonalt formynderskap. Men de kontraproduktive konsekvensene av internasjonalt formynderskap er velkjente i Bosnia-Hercegovina. Nesten åtte år med internasjonalt protektorat i FN-regi har vist svært magre resultater. Målsettingen om et multietnisk samfunn står igjen som et vakkert ideal, men rettsinstansenes fallitt er total, den økonomiske og sosiale situasjonen er katastrofal. Og tyrkere og bosniere må finne seg i en heller brutal «albanisering» for å beholde en plass i det sosiale rom i Kosovo. Man risikerer å utløse ny oppflamming i regionen.

Status quo i Kosovo

Problemene tårner seg opp i Kosovo, fire år etter NATOs intervensjon i 1999. Arbeidsledigheten er høy, og utsiktene til økonomisk utvikling er små. Samtidig er FN-administrasjonen ute av stand til å finne en løsning på spørsmålet om uavhengighet for Kosovo, og situasjonen for den serbiske minoriteten er urovekkende.

februar 2004