Kosovo Selvbestemmelse

Venstrevind i Kosovo


Venstresuverenistiske Vetëvendosje ble i sommer Kosovos nest største parti med løfter om å bryte radikalt med en økonomisk modell som har ødelagt nesten all økonomisk aktivitet i landet.
Av

«Ingen forhandlinger! Selvbestem­melse!» Med dette slagordet inntok Vetëvendosje («Selvbestemmelse» på albansk) politikken i Kosovo. Med kritikk av håpløse privatiseringer, korrupte politikere og vestlig overformynderi har partiet forent håpene til ungdommen som har vokst opp under vanskelige kår i en endeløs etterkrigstid.

På kvelden til det framskutte valget 11. juni måtte de vente til midnatt før feiringen kunne starte. Folkemengden danset til rockelåter og patriotiske sanger, kun avbrutt av ropene til supporterne til fotballklubben Pristina. Her møtte de mange tusen unge som var kommet inn fra forstedene til hovedstaden flere av Kosovo og Albanias kjente intellektuelle. Vetëvendosjes velgere er både urbane og utdannede, men mest av alt unge.

Partiet doblet oppslutningen sin til 27,5 prosent av stemmene, og ble det nest største i landet. Det utfordret dermed «kommandantkoalisjonen» av politiske grupperinger med røtter i geriljabevegelsen Kosovos frigjøringshær (UCK). Vetëvendosjes karismatiske leder, Albin Kurti, lanserte seg som statsministerkandidat, men etter å ha avsatt toppene i sitt eget parti fikk den tidligere kommandanten Ramush Haradinaj,1 Haradinaj var fengslet i Haag for krigsforbrytelser, men ble frifunnet to ganger (i 2008 og 2012) av Den internasjonale straffedomstolen for det tidligere Jugoslavia etter at flere vitner forduftet. leder for det lille partiet Allianse for Kosovos framtid (AAK), et skjørt flertall i slutten av september.

Vetëvendosje frykter at det vil møte et glasstak, at det ikke vil finne allierte i de andre partiene i Kosovo. Etter kommunevalget i november beholdt partiet ordføreren i Pristina og fikk nye ordførere i Kamenica og Prizren, landets nest største by, noe som bekrefter partiets forankring i byene. Tross de gode resultatene er det store debatter innad i partiet: Bør det holde på sin radikalitet, eller skape en ny sosialdemokratisk modell tilpasset et avindustrialisert land med en fortsatt begrenset suverenitet?

«Venstresuverenistisk»

Vetëvendosje har røtter i Aksjonsnettverk for Kosovo (KAN) og ble et politisk parti i 2005. Da debattene om den tidligere serbiske provinsens endelige status begynte året etter, krevde det nye partiet uavhengighet i navn av folks rett til selvbestemmelse, og gikk imot de FN-ledede forhandlingene med regjeringen i Beograd.

Snart etablerte Vetëvendosje sitt kjennemerke bestående av oppsiktsvekkende aksjoner, slående slagord og tilhengernes mot: I februar 2007 utartet en demonstrasjon og rumenske politifolk fra FN-styrken Minuk åpnet ild mot demonstrantene. To ble drept og Kurti arrestert. Han er ikke ukjent med fengsel. Som leder for den albanske studentbevegelsen i 1995–1996 ble han fengslet under NATOs bombing i juni 1999. Han ble dømt til femten år for terrorisme, men benådet av den serbiske presidenten Vojislav Kostunica i desember 2001. Til tross for at han satt i nasjonalforsamlingen ble han på ny arrestert i november 2015 etter store demonstrasjoner mot «dialogen» med Beograd om normalisering av forholdet mellom Kosovo og Serbia – noe som ifølge ham gjorde at han fikk lest verkene til den franske sosiologen Pierre Bourdieu på ny.

I midten av november ble partiets representant og talsmann Frashër Krasniqi dømt for å ha kastet en granat med tåregass inn i parlamentet i 2016, i protest mot en avtale om grensene til Montenegro. En 26-årig student som ble arrestert for samme hendelse døde på cellen under mistenkelige omstendigheter.

Kurti er den perfekte yrkesrevolusjonære som legger sjelen sin i arbeidet og er kjent for sin integritet. Hans første mentor var Adem Demaçi, som tilbrakte 28 år i fengsel i det sosialistiske Jugoslavia. Den albanske nasjonalisten Demaçi var framfor alt en marxist-leninist som i stedet for den selvstyrte sosialismen til Titos Jugoslavia, ville ha nystalinismen til Enver Hoxha (1908–1985) i Albania.

Utvandring som framtidsutsikt

Vetëvendosje sier at det har fjernet alle referanser til det lukkede regimet, men det er fortsatt et forbilde for enkelte i ledelsen, noe som forvansker forholdet til den gryende radikale venstresiden i de tidligere Jugoslaviske republikkene. «Vi har relasjoner til alle venstrepartiene i området», sier partiets kommunikasjonssjef, Belgzim Kamberi. «Bortsett fra de i Serbia som ikke har forlatt den nasjonalistiske retorikken i Kosovo-spørsmålet».

Vetëvendosje kaller seg venstresuverenistisk. Kurti forklarer: «Vi ser ikke på oss selv som nasjonalister, og alt det innebærer av mulighet for vold og krig på Balkan. Vi tror likevel at nasjonen er et viktig begrep. Vi må ikke overlate det til høyresiden.»

Partiet krever fortsatt rett til selvbestemmelse, og åpner for en folkeavstemning om en eventuell union mellom Kosovo og Albania. Spørsmålet om et mulig «Stor-Albania» er et brennbart tema i en region hvor enhver ny grensedragning kan føre til nye konflikter. «Det Kosovo som ble skapt i 1999 ligner på mange måter en mislykket stat, og EU synes ikke å ha noe annet perspektiv for området enn en illusorisk ’stabilitet’ som hindrer all utvikling», sier Kurti. På den andre siden er han for direkte dialog med kosovoserberne.

Partiet har nylig blitt med i Sosialist­internasjonalen og er ikke lenger imot et EU-medlemskap for Kosovo, i likhet med alle de andre partiene i Kosovo. Kurti har fulgt nøye med på krisen i Hellas og har ingen illusjoner om «stormaktenes potensielle vold» om partiet hans kommer til makten. Men partiets fremste mål er fortsatt å legge til rette for økonomisk vekst ved å bryte radikalt med modellen alle landene på Balkan har valgt, med privatiseringer og utenlandske investeringer som ikke har gitt spesielt gode resultater i noen av landene.

Vinteren 2014–2015 forlot over hundre tusen kosovere landet i løpet av noen uker, fem prosent av befolkningen – en utvandring uten sidestykke i fredstid. «Regjeringen lot folk dra», sa Kurti den gang. «For dem var det bare en måte å dempe det sosiale presset på. Dessuten er det våre potensielle velgere, de unge, som er de første til å dra.»

I et Kosovo hvor «overgangen» og de nådeløse privatiseringene har ødelagt nesten all økonomisk aktivitet, hvor nesten halvparten av den yrkesaktive befolkningen er arbeidsledige, framstår utvandring som den eneste framtidsutsikten for de unge, både de med og de uten utdannelse.

Oversatt av redaksjonen

Jean-Arnault Dérens er sjefsredaktør, Courrier des Balkans.

Fotnoter   [ + ]