For mange tidligere FARC-krigere har freden vært en skuffelse, med uoppklarte drap, politiske splittelser og utbredt fattigdom. Nå håper mange at den historiske valgseieren til Gustavo Petro skal bedre situasjonen deres.
Minst 39 demonstranter har mistet livet og flere hundre har blitt skadet av politiet i de massive demonstrasjonene i Colombia de siste månedene. Det bør få USA til å revurdere sitt sikkerhetssamarbeid med Colombia.
Etter fredsavtalen mellom myndighetene og FARC har over 500 aktivister og 137 tidligere geriljakrigere blitt drept. 20. mai sa FARCs tidligere fredsforhandler Iván Márquez at «å legge ned våpnene var en stor feil» og gikk i skjul igjen.
Valget av Ivan Duque til president i juni var en seier for motstanderne av fredsavtalen med FARC. Men valget
var også et gjennombrudd for venstresiden.
23. september ble FARC-geriljaen og den kolombianske regjeringen, med Norge og Cuba som meglere, enig om en fredsavtale. En spesialdomstol skal dømme aktørene i konflikten. Spørsmålet er om den vil våge å nøste opp ansvaret helt til topps.
Geriljaene FARC og ELN ble oppført på USAs liste over terrororganisasjoner i september 2001, og senere på EUs liste. De siste tjue årene har borgerkrigen i Colombia kostet minst 70 000 mennesker livet og resultert i tre millioner internt fordrevne. President Alvaro Uribes er besatt av å seire militært over sin «ondskapens akse», mens geriljaen ikke vil utlevere gisler før hans undertrykkende regjering forsvinner.
