Etter fredsavtalen mellom myndighetene og FARC har over 500 aktivister og 137 tidligere geriljakrigere blitt drept. 20. mai sa FARCs tidligere fredsforhandler Iván Márquez at «å legge ned våpnene var en stor feil» og gikk i skjul igjen.
Etter 52 år med krig og fire år med forhandlinger ble fredsavtalen med FARC-geriljaen avvist med et knapt flertall i folkeavstemningen 2. oktober, stikk i strid med meningsmålingene før valget. Hva skjedde og hva vil skje nå?
23. september ble FARC-geriljaen og den kolombianske regjeringen, med Norge og Cuba som meglere, enig om en fredsavtale. En spesialdomstol skal dømme aktørene i konflikten. Spørsmålet er om den vil våge å nøste opp ansvaret helt til topps.
Kulturen kæmper tilbage! En række teatre i Bogotá iværksatte 30. august en kæmpedemonstration i protest med dødstrusler fra organiserede bander.
Med stigende råvarepriser satser de latinamerikanske landene på å utnytte de underjordiske naturressursene for å bedre levestandarden til befolkningene, eller multinasjonale selskaper, slik som i Colombia, der de utilsiktede ofrene for hærens aksjoner mot FARC-geriljaen påfallende ofte bor over antatt store mineralrikdommer. Alt tyder på at den nyvalgte presidenten Juan Manuel Santos vil fortsette denne politikken.
