Colombia

Mot slutten for verdens eldste gerilja

FARC-medlemmer i delstaten Caquetá, 2000. 
Foto: Maurice Lemoine

23. september ble FARC-geriljaen og den kolombianske regjeringen, med Norge og Cuba som meglere, enig om en fredsavtale. En spesialdomstol skal dømme aktørene i konflikten. Spørsmålet er om den vil våge å nøste opp ansvaret helt til topps.

Spekulativ gullfeber i Colombia

Med stigende råvarepriser satser de latinamerikanske landene på å utnytte de underjordiske naturressursene for å bedre levestandarden til befolkningene, eller multinasjonale selskaper, slik som i Colombia, der de utilsiktede ofrene for hærens aksjoner mot FARC-geriljaen påfallende ofte bor over antatt store mineralrikdommer. Alt tyder på at den nyvalgte presidenten Juan Manuel Santos vil fortsette denne politikken.

Paramilitarisme og statsterrorisme i Colombia

Med uttalt støtte fra Washington meldte den colombianske regjeringen 27. oktober 2002 at det skulle iverksettes samtaler med den paramilitære gruppen Autodefensas Unidas de Colombia (AUC). 1. desember inngikk staten våpenhvile med AUC. Organisasjonen har tilknytning til narkotrafikk og er dypt involvert i overgrep mot menneskerettigheter. Samtidig har forhandlingene med den væpnede opposisjonen stagnert. Staten og paramilitære grupper samarbeider fortsatt nært.

Farlig opptrapping

Arbeidet for fred i Colombia preges av brutte løfter og svik fra den colombianske statens side. 15. januar ba president Alvaro Uribe Bush-administrasjonen om å intervenere i Colombia med en militæroperasjon av samme størrelsesorden som Gulfkrigen i 1991.