For mange tidligere FARC-krigere har freden vært en skuffelse, med uoppklarte drap, politiske splittelser og utbredt fattigdom. Nå håper mange at den historiske valgseieren til Gustavo Petro skal bedre situasjonen deres.
For første gang i Colombias historie kan venstresiden med Gustavo Petro vinne presidentvalget. Men det vil ikke bli lett å styre landet. Det viser maktforholdene i Medellín, landets nest største by.
Minst 39 demonstranter har mistet livet og flere hundre har blitt skadet av politiet i de massive demonstrasjonene i Colombia de siste månedene. Det bør få USA til å revurdere sitt sikkerhetssamarbeid med Colombia.
Etter fredsavtalen mellom myndighetene og FARC har over 500 aktivister og 137 tidligere geriljakrigere blitt drept. 20. mai sa FARCs tidligere fredsforhandler Iván Márquez at «å legge ned våpnene var en stor feil» og gikk i skjul igjen.
Valget av Ivan Duque til president i juni var en seier for motstanderne av fredsavtalen med FARC. Men valget
var også et gjennombrudd for venstresiden.
Etter 52 år med krig og fire år med forhandlinger ble fredsavtalen med FARC-geriljaen avvist med et knapt flertall i folkeavstemningen 2. oktober, stikk i strid med meningsmålingene før valget. Hva skjedde og hva vil skje nå?
23. september ble FARC-geriljaen og den kolombianske regjeringen, med Norge og Cuba som meglere, enig om en fredsavtale. En spesialdomstol skal dømme aktørene i konflikten. Spørsmålet er om den vil våge å nøste opp ansvaret helt til topps.
Kulturen kæmper tilbage! En række teatre i Bogotá iværksatte 30. august en kæmpedemonstration i protest med dødstrusler fra organiserede bander.
Kolombianske myndigheter hevder at det ikke lenger finnes paramilitære grupper i landet. Men flere illegale væpnede grupper sprer frykt i La Guajira i dag. Kvinnene i regionen nekter nå å gi etter for trusler og vold, og kjemper tilbake med fredelige midler.
Med stigende råvarepriser satser de latinamerikanske landene på å utnytte de underjordiske naturressursene for å bedre levestandarden til befolkningene, eller multinasjonale selskaper, slik som i Colombia, der de utilsiktede ofrene for hærens aksjoner mot FARC-geriljaen påfallende ofte bor over antatt store mineralrikdommer. Alt tyder på at den nyvalgte presidenten Juan Manuel Santos vil fortsette denne politikken.
President Uribe strammer grepet i Colombia. Enhver politisk motstand blir slått i hartkorn med FARC-geriljaen.
Var det kolombianske bombeangrepet mot FARC i Ecuador regissert av USA? 1. mars bombet kolombianske styrker en FARC-gruppe like over grensen til Ecuador. 23 ble drept, deriblant FARC-lederen Raul Reyes. På åstedet var all vegetasjon ødelagt, men kolombianske styrker meldte at de hadde funnet uskadd datautstyr som beviste at Venezuelas Chavez og Ecuadors Correa samarbeidet med FARC. Interpol har gått god for opplysningene, selv om en mengde filer har blitt endret i dagene etter at datautstyret ble funnet. Plantet kolombianerne bevis for å sverte Chavez og Correa? Og hvorfor godkjente Interpol bevisene uten å kunne stadfeste at utstyret faktisk ble funnet på åstedet, og at det ikke hadde blitt tuklet med?
Colombias væpnede revolusjonære styrker og Den nasjonale frigjøringshær (ELN) ble innlemmet på USAs liste over terrororganisasjoner i september 2001, og senere på EUs liste. Fransk-colombianske Ingrid Betancourt er blitt selve symbolet for geriljaens gisseltaking i konflikten som sønderriver dette landet. I løpet av de siste 20 årene har borgerkrigen mellom gerilja og regjering kostet minst 70 000 mennesker livet og resultert i tre millioner internt fordrevne. Siden 1997 anslås det mer enn 7000 dokumenterte tilfeller der mennesker er blitt bortført av dødsskvadroner, og hvis kropper aldri er blitt funnet. Regjeringen fører en politikk som kriminaliserer sosial motstand og kaster hundrevis av colombianere, ledere og aktivister i fagbevegelse og organisasjonsliv, i statlige fengsler. President Alvaro Uribes er besatt av å seire militært over sin «ondskapens akse», mens geriljaen på sin side ikke vil utlevere gisler før hans undertrykkende regjering forsvinner. I mai står Uribe sin regjering til gjenvalg.
Med uttalt støtte fra Washington meldte den colombianske regjeringen 27. oktober 2002 at det skulle iverksettes samtaler med den paramilitære gruppen Autodefensas Unidas de Colombia (AUC). 1. desember inngikk staten våpenhvile med AUC. Organisasjonen har tilknytning til narkotrafikk og er dypt involvert i overgrep mot menneskerettigheter. Samtidig har forhandlingene med den væpnede opposisjonen stagnert. Staten og paramilitære grupper samarbeider fortsatt nært.
Arbeidet for fred i Colombia preges av brutte løfter og svik fra den colombianske statens side. 15. januar ba president Alvaro Uribe Bush-administrasjonen om å intervenere i Colombia med en militæroperasjon av samme størrelsesorden som Gulfkrigen i 1991.