Paramilitarisme og statsterrorisme i Colombia

Med uttalt støtte fra Washington meldte den colombianske regjeringen 27. oktober 2002 at det skulle iverksettes samtaler med den paramilitære gruppen Autodefensas Unidas de Colombia (AUC). 1. desember inngikk staten våpenhvile med AUC. Organisasjonen har tilknytning til narkotrafikk og er dypt involvert i overgrep mot menneskerettigheter. Samtidig har forhandlingene med den væpnede opposisjonen stagnert. Staten og paramilitære grupper samarbeider fortsatt nært.

De væpnende opposisjonsorganisasjonene har i mer enn trettifem år motarbeidet den colombianske regjeringen, og for å sette dem ut av spill har den colombianske staten hele tiden hatt en strategi – å ødelegge eller nøytralisere den samfunnsstrukturen som gir dem reell, potensiell eller antatt støtte. Dette er veritabel statsterrorisme, og «den skitne krigen» som føres, hviler på to grunnleggende forutsetninger: «skjulte eller hemmelige militæroperasjoner og opprettelse av paramilitære grupper. Sistnevnte er nervesenteret i statens, og spesielt de militære styrkenes, motrevolusjon» (1).

Både innenfor landets grenser og i utlandet har enkelte medier og famøse intellektuelle tjent den etablerte makten, og gjentatt at den paramilitære bevegelsen utgjør en «tredje aktør» i konflikten, en «fri partikkel» som ikke kan kontrolleres, ikke en gang av staten som er svekket, avmektiget og et offer for «de voldelige gruppene» i likhet med befolkningen. De offentlige formuleringene bekrefter videre at denne bevegelsen er et resultat av forbindelsen mellom narkotikahandlere, militære soldater på avveier og grunneiere og bønder som har organisert seg mot geriljaens overgrep – da spesielt Colombias væpnede revolusjonshær (FARC) og Colombias nasjonale frigjøringshær (ELN). (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Neste sak

Til krig for olje?

Andre saker om Colombia

0 kr 0