Default thumbnail

USAs nye bakgårdsstrategi

De rike elitene i Sør-Amerika mener deres identitet trues av omfordelingspolitikken til de nye venstreregjeringene. Med amerikansk hjelp har et virvar av lokale «separatistgrupper» og andre grupper blitt mobilisert i kampen for «sosial atskillelse». I Bolivia endte denne kampen med et attentatforsøk mot Evo Morales.

Default thumbnail

Sandinistenes andre liv

Denne måneden feires trettiårsdagen for diktatoren Anastasio Somozas fall i Managua. Sandinistene som kastet diktatoren i 1979 sitter igjen med makten etter at Daniel Ortega ble valgt til president- i 2006. Vil partiet som nå har makten på alle nivåene i landet, fullføre den sosiale omfordelingen som ble sabotert av contras på 1980-tallet, eller har veien til makten medført for mange hestehandler?

Default thumbnail

Femti år med statskupp

I fem tiår har CIAs «sjokkteam» sørget for å fremme amerikanske interesser, koste hva det koste vil. Fra Chile og Vietnam til Nicaragua, via statskupp, mord på ledere, våpen- og narkotikasmugling, har CIAs «sjokkteam» vært et av USAs hemmeligste og mest morderiske utenrikspolitiske instrument.

Default thumbnail

Elitene utfordres i Ecuador

De nylige valgene til grunnlovsgivende forsamling, viste at det ecuadorianske folket støtter president Rafael Correas ønske om å endre grunnloven. Etter 8 ulike presidenter på 10 år, har Correa tent et håp i befolkningen. Correa går inn for å bekjempe oligarkiet i landet, og å skape et alternativ til nyliberalismen som har dominerte landets politikk siden 80-tallet. Correas prosjekt er uløselig knyttet til Ecuadors oljeforekomster. Etter et statskupp i 1972 sikret staten seg 90 prosent av oljeinntektene i stedet for 5. Landet gikk inn i en gullalder. Men på 80-tallet mistet staten kontrollen, og nok en gang havnet 80 prosent

Default thumbnail

NED – CIAs diskrete arvtaker

CIAs dårlige rykte fikk Reagan til å opprette National Endowment for Democracy i 1983. Fondet presenterer seg som en stiftelse for demokrati, men har samme mål som CIA, nemlig å destabilisere fiendtligsinnede regjeringer gjennom finansiering av lokale opposisjonsgrupper.

Default thumbnail

Finansiering uten grenser

«Ja, vi mottar penger fra NED.» Dette bekreftet generalsekretær i Reportere uten grenser, Robert Menard, i nettforumet til avisen Nouvel Observateur 18. april 2005.1 «Og det har vi ingen problemer med.» Sannelig noe som sår tvil om denne «uavhengige» organisasjonens troverdighet, som forsvarer ytringsfriheten takket være denne typen økonomisk støtte. For ikke å snakke om

Default thumbnail

Det cubanske bistandsprogrammet

Ikke lenge etter at han ble valgt til Venezuelas president i 1998, undertegnet Hugo Chávez en avtale med den cubanske regjering. Dette var starten på et storstilt offentlig helseprogram kalt «Misión Barrio Adentro». Nå finnes det omtrent 14 000 cubanske leger i Venezuelas fattigstrøk. Internasjonalt sett finnes det i år 25 000 cubanske helsearbeidene utplassert i 68 land. Cuba sender på sosialistisk vis ut hjelp som de selv betaler. Dette er en utplassering av medisinsk personell som selv ikke Verdens Helseorganisasjon (WHO) kan yte. Til sammenligning har organisasjonen Leger uten grenser rundt et par tusen i verden.

Default thumbnail

Revolusjonens musikanter

? USA hater oss fordi de ikke kan få oss til å danse etter deres pipe. Vi har rett til å ha de systemet vi vil ha. Og det systemet vi har, forandrer vi den dagen det ikke passer oss lenger. Og det er Fidel klar over!, sier José Luis Cortés, en av Cubas musikere.

Default thumbnail

Paramilitarisme og statsterrorisme i Colombia

Med uttalt støtte fra Washington meldte den colombianske regjeringen 27. oktober 2002 at det skulle iverksettes samtaler med den paramilitære gruppen Autodefensas Unidas de Colombia (AUC). 1. desember inngikk staten våpenhvile med AUC. Organisasjonen har tilknytning til narkotrafikk og er dypt involvert i overgrep mot menneskerettigheter. Samtidig har forhandlingene med den væpnede opposisjonen stagnert. Staten og paramilitære grupper samarbeider fortsatt nært.