Politisert forbruk

I en globalisert verden der handel blir en stadig viktigere årsak til økonomisk utvikling vil den enkelte forbruker bli ansvarlig for andres utvikling i et helt nytt omfang. Spørsmålet er derfor om vi bør være mer etiske og politiske i våre forbrukerliv.

Når fangeleirene blir fabrikker. Svært mye av det vi kjøper er laget i land der arbeidskraftkostnadene er svært lave. Det er disse landenes primære konkurransefortrinn. Det er en villet politikk. Resepten for økonomisk vekst er at den skal finansieres ikke bare med økt innenlands forbruk, men også med overskudd på handelsbalansen. De må eksportere. Og de gjør det.
De produserer mye, ikke bare tekstiler og sko slik mange later til å tro, men også ganske avanserte industrielle produkter. Kina gir ikke bare verden Nike, men også stereoanlegg i øverste divisjon, skipsskrog og presisjonsinstrumenter. Kina er imidlertid ingen rosenhage. Menneskerettighetssituasjonen er generelt sett svak, og demokratiet ikke-eksisterende. I de såkalte eksportsonene der svært mye av det vi får i hendene produseres, er forholdene mildt sagt forferdelige. Arbeiderne lever under forhold som vi aldri ville ha tillatt i vårt eget land: 12 timers dager, tvungen overtid, miljøskadelige arbeidsforhold, tvungen bruk av p-piller for å hindre at de kvinnelige arbeiderne blir gravide, trekk i lønna for å gå på do etc. ILO, den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen, har i sine undersøkelser lagt frem bevis på at tilstanden er svært deprimerende: jenter som har sittet og laget sko er ødelagt når de er 35 år. 20 år med nesen full av lim har skadet dem for livet.

Enda verre er det at også fanger brukes systematisk i denne typen produksjon i Kina. Akkurat som Stalins Gulagøkonomi baserte seg på jevn tilførsel av fanger, vokser det frem en egen sektor der farlig og tung produksjon overlates til de som fra før av har minst rettsvern.
Det er flere årsaker til at produksjonen blir så rå. Den ene er at de aller fleste større multinasjonale selskaper ser seg mindre tjent med å eie fabrikkene selv. Å sette produksjonen ut på anbud er den moderne måten å sikre vellykket drift på. Dette har åpenbare fordeler for selskapene: de oppnår fleksibel produksjon og kan shoppe rundt etter rimeligste tilbyder. Det øker kvaliteten og senker prisen på en rekke produkter. En annen årsak er at Kina og flere andre land har lagt opp til en industri der man nettopp ønsker å være underleverandør i en viss historisk fase. Det er en metode for å få overlevert teknologi og kompetanse, som de senere vil dra nytte av i utviklingen av egen industri. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Neste sak

Til krig for olje?

Mer Økonomi

0 kr 0