Fra Bosnia til Rwanda

Hvilken holdning viser USA når de blir stilt overfor folkemord og hvordan kan vi forstå dette begrepet?

I disse tider hvor amerikanske korstog kjemper «det gode kamp mot det onde», er det nødvendig å lese Samantha Powers bok A Problem from Hell. I 1995 da hun som journalist i Washington Post dekket krigen i Bosnia, varslet hun sin redaksjon om en mulig massakre på bosniske muslimer. Til svar fikk hun: «Når Srebnica faller, kan vi fortelle om det». Denne passive holdningen ga henne lyst til å grave dypere i spørsmålet og å skrive en bok. Hun innså at hun ble nødt til å bøye seg for kjensgjerningene: Dette var uttrykk for en holdning overfor massemord som i USA opp igjennom det 20. århundre har vært nesten konstant, uansett hvilken farge regjeringen har hatt.

I boka undersøker Power amerikanernes holdning overfor massakre og folkemord på armenere, på jødene under annen verdenskrig, i Kambodsja, på kurderne i Irak, i Rwanda, i Bosnia og i Kosovo. I hvert av disse tilfellene fremhever hun rollen til visse enkeltpersoner, som ambassadør Henry Morgenthau (angående armenerne) eller Raphael Lemkin (angående jødene), som ofte fører en ensom kamp for å påvirke den aktuelle administrasjonen. Men Washington lar seg ikke påvirke. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Et ulovlig angrep

Neste sak

Et tilbaketrukket tilbakeblikk

Mer Krig

Illusorisk om islamisering

To nye bøker har vekket nytt liv i den franske debatten om hva som får unge muslimer til å begå vold i islams navn. Dessverre overser bøkene innsiktene fra politisk sosiologi og holder fast på utdaterte idéhistoriske forklaringer.

Forbudet mot krig står for fall

Bombingen av Libya i 2011 og konflikten i Syria har satt en bråstopper for intervensjonsiveren til stormaktene som siden 90-tallet har forsøkt å endre verdensordenen FN-pakten innførte i 1945. Men ingen ny orden kan skimtes i horisonten.

Kunsten å blåse opp trusler

På tross av nedtrapping i Irak og Afghanistan er de amerikanske forsvarsutgiftene på vei opp. Og NATO-landene har lovet å bruke to prosent av BNP på forsvar. Det eneste som mangler er en reell «eksistensiell trussel».

Snubler inn i storkrig

Stormaktene forbereder seg på krig og hevder det er måten å forebygge krig på. Historien har lært oss at det motsatte er tilfellet.

Jihadismens opprinnelse

Jihad betyr kraftanstrengelse for åndelig vekst, men brukes også om kamp mot vantro og hyklere. Dagens voldelige jihadister er inspirert av en ekstrem ideologi med en dobbel opprinnelse: Muslimbrødrene og den wahhabistiske salafismen.

0 kr 0