Nord-Amerika

Dysfunksjonenes tidsalder!

vi støter stadig på problemer, men nettopp slik beviser vestlig økonomi at den vandrer ufortrødent på fremskrittets vei, og det på alle nivåer?

Posted on

Er datamaskinen din blitt litt «treg»? «En liten dysfunksjon, sier spesialisten, det er normalt». Så tenker du ikke mer på det: en enkeltstående defekt beviser helhetens fortreffelighet. Utskytingen av den siste Ariane-raketten mislyktes. Motorfeil? Mangel ved en mikroprosessor? Menneskelig svikt? «Dysfunksjon!» Teknikerne vil analysere, finne. Og så vil man kunne begynne på nytt.

En tunnel står i flammer. Dårlig konstruksjon? Utilstrekkelig tilsyn? Kutt i vedlikeholdsbudsjettet? Dysfunksjon.

En fabrikk eksploderer. Dysfunksjon. Ekspertene kommer til å etterforske, finne, og snart vil alt fungere som før.

Tar meteorologene feil i sine værvarslinger? Lammes et veinett av forutsigbare snøfall? Dysfunksjon.

Blir en uskyldig varetekstfengslet kvelt av en psykisk forstyrret medfange? En «dysfunksjon» i fengselssystemet.

I Yonne er og blir «de forsvunne» et mysterium.1 Det er ergerlig; men det skyldes jo i grunnen bare «en dysfunksjon i rettssystemet».

Oljetankerne Erika og Prestige havarerer, og tømmer hele frakten ut i havet. Dysfunksjoner! Som forresten fullt og helt hører til unntakene. Hadde man ikke advart Brüssel? Skulle det aldri ha skjedd, sier du? Sikkert. Men i Brüssel var det også en slags «dysfunksjon». Kommisjonen var på en måte «treg», den også. Slapp av, neste gang… Det kommer ikke til å bli noen neste gang.

De siste årene har det forekommet noen svært skjebnesvangre «spekulasjonsbobler» på finansmarkedet. Dysfunksjoner, selvsagt. Hva skal man si om Enron og Worldcoms konkurser? Dysfunksjoner! «Vi har glemt det grunnleggende», sier Thierry Breton2, og den glimrende løsningen er deretter: vi skal komme oss ut av kapitalismens blindveier ved hjelp av mer kapitalisme3.

Har fransk demokrati hatt problemer med enkelte partier? Dysfunksjon. Noen ganger bruker man også det svært tekniske ordet «svikt». En «svikt i demokratiet» ble gitt som forklaring på Lionel Jospins nederlag i april 2002, sammen med noen andre dysfunksjoner (av typen «Allègre» eller «Michelin»4). Men det har selvfølgelig ikke noe med den økonomiske eller sosiale situasjonen å gjøre.



Tre bemerkninger kan gjøres til denne listen som for øvrig kan oppdateres daglig:

– Bruken av ordet «dysfunksjon» konsentrerer alltid oppmerksomheten rundt svakheten ved ett enkelt element i systemet som helhet, som om det dreide seg om et unntak som bekrefter regelen. Uansett hvilken katastrofe det gjelder, blir den alltid fremstilt som et hendelig uhell. Ingen later til å bekymre seg over at store teknologiske, fullt ut «operasjonelle» systemer kan være prisgitt en bitteliten feil, en «akilleshæl» i miniatyr. Man snakker ufortrødent om «dysfunksjoner», og fortsetter å tro på et funksjonsdyktig system som er like skjørt som det er sofistikert; ve «irrealistene», à la Ivan Ilitsj, som våger å rette beskyldninger mot systemet i sin helhet. Da et Airbus 320 for en ti års tid siden krasjlandet på Saint-Odile-fjellet i nærheten av Strasbourg, utbrøt kommentatoren: «Hvordan våger man etter hver ulykke å bli så bakstreversk at man angriper selve moderniteten? En teknisk svikt ved et sofistikert fly er en uforutsett hendelse, og kan vel ikke trekke i tvil enhver utvikling?». Uforutsett hendelse… teknisk svikt… irreversibel utvikling… Modernitetens perverse virkninger «beviser» modernitetens fortreffelighet.

– Feilaktig tolkning? Nei, denne paradoksale logikken er uatskillelig forbundet med språket selv. Hva er en dysfunksjon? «En funksjonsforstyrrelse», sier ordboken. Når man snakker om en dysfunksjon i fordøyelses- eller nervesystemet, impliserer det altså at man vedkjenner seg systemets verdi, og kun beklager en forbigående forstyrrelse. Men det blir til politisk manipulasjon når man overfører ordet på alle slags teknologiske, økonomiske, sosiale, økologiske og endatil militære realiteter.5 For da legitimerer man disse realitetenes natur og funksjon i samme øyeblikk som man peker på «avvikene» de representerer. Man «formilder» forstyrrelsene idet man unnlater å utpeke de skyldige. Termen dysfunksjon blir en bekvemmelighetsforklaring for enhver funksjonell logikk. Den gir gyldighet til kommende forstyrrelser; den vaksinerer dem på forhånd.

– «Vaksine»: ifølge Roland Barthes er nettopp det en retorisk figur som består i å bekjenne noen tilfeldige feil for på den måten bedre å få aksept for et hovedonde. En slik retorikk er desto mer subtil ettersom ordet dysfunksjon i all sin utstrekning og sin lærde kompleksitet, alltid synes å inneholde årsaken til hva det beskriver virkningen av. Eksperten som bruker det, gir inntrykk av å beherske virkeligheten. Opinionen er skremt, journalistene finner ingen motforestillinger, og ingen har tid til å kritisere logikken i systemet som har sviktet. Alle lar seg forblinde av en teknisk årsak som får dem til å oppgi å ville finne Grunnen til grunnen. Man fokuserer på «hvordan» for å hindre «hvorfor» i å dukke opp. Og under retorikkens kunstgrep er det i hvert tilfelle en allestedsnærværende funksjonsideologi – garanti for fremskrittsmyten – som avtegner seg. Som Jacques Ellul har vist i Le Système technicien (Det tekniske systemet)6 består regelen alltid i å «svare på Systemets perverse virkninger gjennom tekniske løsninger som øker Systemets perversitet». Man «teknifiserer» over alle grenser; man skaper et ubegrenset potensial for problemer som man kaller «dysfunksjoner»; man prøver ved hvert nederlag å finne sofistikerte helbredelsesmidler som øker systemets skadelige følger. Og til slutt ender man opp ved det dramatiske punktet hvor «man ikke lenger kan av-teknifisere».



Eksempler?

Alle beklager seg over volden i media, spesielt i tv. På dette området burde man i det minste regulere, ha mot til å forby. Først og fremst, og radikalt, burde man gjøre fremstøt mot de tyranniske målingene av seeroppslutning som har sitt utspring i at kanalene har underkastet seg fullstendig reklamens makt. I stedet snakker man om faren ved «frihetsdrepende» tiltak, og kommer med naive anmodninger om barneoppdragelse til foreldre som selv er «uoppdragne». Snart kommer man vel tilbake til den løsningen som ble foreslått for noen år siden – en mikroprosessor som kan kode de skadelige scenene, noe som selvfølgelig vil eliminere problemet…

Oljen søler til strendene våre; men vi skal da tross alt ikke sette bremser på det svarte gullets frie sirkulasjon: det er jo det som får hele økonomien vår til å fungere! Så derfor har man forsøkt å løse problemet på en teknisk måte. Og løsningen har nettopp kommet! Det er en pumpebåt som makter å sluke oljeflakene som driver rundt på havet. En båt som drikker havet! Laget av Alsthom. Den er oljedrevet, og bruker sannsynligvis den oljen som den selv samler opp… Dette vil skape nye arbeidsplasser, tatt i betraktning at den vil måtte masseproduseres. Og så vil den kunne selges på verdensmarkedet!

Man er fortvilt over «utviklingsfallitten» i land som man trodde var «under utvikling», og dette til tross for bistanden fra våre ingeniører, våre NGOer, våre lån… og de etiske investeringene fra våre altoppofrende bedrifter. Hva skal vi gjøre? Trekke i tvil de utviklingsmodellene vi har foreskrevet som de beste? Selvfølgelig ikke. Ettersom våre hjelpeformer hittil av vist at de alltid er kortvarige, tilbyr vi heretter en «vedvarende» utvikling; den vil sørge for at landenes økonomiske fallitt blir evigvarende, og gjøre denne til en evigvarende modell.7

Man foruroliges over rituelle «Golfkriger». Men hva er vel disse annet enn mini-dysfunksjoner i en Pax americana som fungerer strålende etter prinsippet Si vis pacem, para bellum.8 Hvis det da ikke er freden selv, fordi den setter bremser på krigslogikken, som fremstår som en betydelig dysfunksjon i den uskyldige utbredelsen av det amerikanske «way of life»…

I Frankrike har vi de siste månedene opplevd en «kaskade av omstruktureringer» i bedrifter med påfølgende arbeidsledighet. «Dysfunksjoner!», sier du? Ikke i det hele tatt. Som om de ville motsi min flotte analyse, har ingen av regjeringens medlemmer brukt dette ordet! Hva er det som skjer? Ingenting annet enn dette: Omstruktureringene er ikke dysfunksjoner. De er tegn på en liberal økonomi som galopperer i utmerket form mens en frydefull globalisering svinger sin pisk over den…

Så kanskje kan vi snart begynne å drømme om… en velfungerende dysfunksjon!



1 «De forsvunne i Yonne» henviser til en rekke uoppklarte mord på psykisk utviklingshemmede kvinner i Yonne i Frankrike. Den rettslige behandlingen av saken har avslørt en rekke juridiske «dysfunksjoner»[O.a.].
2 Le Monde 23. juli 2002, s. 11. Ordet dysfunksjon brukes her gjentatte ganger.
3 «En markedskrise krever markedsløsninger», bemerker med rette Serge Halimi i Le Monde Diplomatique, september 2002. For å løse en kommersiell krise er ingenting bedre enn en å styrke den kommersielle logikken som krisen har sitt utspring i.
4 Claude Allègre var undervisningsminister under Jospin-regjeringen, og kjent for sin provoserende frittalenhet; Michelin-fabrikken ble rundt år 2000 omstrukturert, og mange av de ansatte mistet arbeidet [O.a.].
5 I Afghanistan knuste enkelte B 52-fly amerikanske yankees. Dysfunksjon<#133> Det samme gjelder Irak, hvor uttrykket «venneskudd» viser at «dysfunksjonen» heretter inngår som en del av funksjonen. Allerede i Le Charme discret de la bourgeoisie («Borgerskapets diskré sjarm») utbrøt en soldat spilt av Piéplu, skruppelløst: «Hvis amerikanerne bomber våre tropper, så er det fordi de har grunner til det!».
6 Calman-Levy forlag, Paris 1977. Boken er utsolgt fra forlaget.
7 Défaire le développement, Refaire le monde («Oppløse utviklingen, forandre verden»), La Ligne d?Horizon, Parangon forlag, 2003.
8 «Hvis du ønsker fred, forbered krig». I den hensikt å fremskynde USAs intervensjon i Kosovo, sa jo Madeleine Albright følgende: «Hva er hensikten med å ha en så flott armé hvis den aldri blir brukt?».

(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver