Legemidlenes kostnader, som er et akutt og presserende problem for utviklingslandene, risikerer å berøre hele jordkloden i løpet av de kommende ti til tjue år. Selv i de industrialiserte landene, hvor befolkningene i snart femti år har vært vant til en systematisk og gratis tilgang til nødvendige medisiner, vil denne rettigheten kunne skrumpe betraktelig inn.

For hvor lenge vil helsesystemene i de industrialiserte landene kunne bære refusjonskostnadene som følger med nye medikamenter mot for eksempel hjerte- og karsykdommer eller kreft eller behandlingsmetoder knyttet til en stadig eldre befolkning? For ikke å snakke om de medisiner som vil bli utviklet og patentert med basis i forskning på det menneskelige genom (den samlede arvemassen) – på tross av at denne forskningen pågår takket være offentlig finansiering? (…)