En felles europeisk identitet?

Etnisitet, språk, religion, interessefellesskap, geografisk tilhørighet, felles historisk arv, og eksistensen av en felles fiende kan gi en pekepinn på hva som utgjør den felles europeiske identiteten. Eller kan de det?

Blant de mest oppsiktsvekkende intellektuelle utspillene den siste tiden, har vært kampanjen lansert av Jürgen Habermas 31. mai. En av intensjonene var å sette i gang en debatt om hva som utgjør den felles europeiske identiteten, slik at man kan skape bredere folkelig støtte for en felles europeisk politikk. Under ulmer ønsket om at Europa skal kunne skape et levedyktig alternativ til det amerikanske verdenshegemoniet, som de siste årene har blitt styrt på stadig mer unilateralt vis.
Habermas mener selv at det er fåfengt å forsøke å skape en europeisk nasjon etter mønster fra nasjonsbyggingsprosessene på 1800-tallet. Disse nasjonene var stort sett sneversynte, lukkede og antagonistiske overfor hverandre. Likevel reiser spørsmålet om den europeiske nasjonen seg naturlig, både i hans egen artikkel «Europas gjenfødelse» og i debatten som har fulgt. Årsaken er at en europeisk nasjonal identitet, dersom den blir utbredt, vil gjøre det mulig for EU å opptre som en mer selvstendig, samlende og selvsikker kraft i internasjonal politikk. Følgelig må man spørre seg: Finnes det grunnlag for en felles europeisk identitet?

Historien viser at syv spesielt sentrale kriterier kan settes frem på hva som skaper nasjonalfølelser: Etnisitet, språk, religion, interessefellesskap, geografisk tilhørighet, felles historisk arv, og eksistensen av en felles fiende. Kan noen av disse gi en pekepinn på hva som utgjør den felles europeiske identiteten? (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Sværmeriet for politisk vold

Neste sak

Terrorkrig mot egen befolkning

Mer Europa

Næringslivets stemme

I motsetning til hva «CDUs økonomiske råd» antyder med navnet sitt, er dette ikke et partiorgan,

Kanslermaskinen CDU

Etter 16 år ved makten vil Angela Merkel gi seg som forbundskansler etter valget i september.

0 kr 0