En felles europeisk identitet?

Etnisitet, språk, religion, interessefellesskap, geografisk tilhørighet, felles historisk arv, og eksistensen av en felles fiende kan gi en pekepinn på hva som utgjør den felles europeiske identiteten. Eller kan de det?

august 2003

Blant de mest oppsiktsvekkende intellektuelle utspillene den siste tiden, har vært kampanjen lansert av Jürgen Habermas 31. mai. En av intensjonene var å sette i gang en debatt om hva som utgjør den felles europeiske identiteten, slik at man kan skape bredere folkelig støtte for en felles europeisk politikk. Under ulmer ønsket om at Europa skal kunne skape et levedyktig alternativ til det amerikanske verdenshegemoniet, som de siste årene har blitt styrt på stadig mer unilateralt vis.

Habermas mener selv at det er fåfengt å forsøke å skape en europeisk nasjon etter mønster fra nasjonsbyggingsprosessene på 1800-tallet. Disse nasjonene var stort sett sneversynte, lukkede og antagonistiske overfor hverandre. Likevel reiser spørsmålet om den europeiske nasjonen seg naturlig, både i hans egen artikkel «Europas gjenfødelse» og i debatten som har fulgt. Årsaken er at en europeisk nasjonal identitet, dersom den blir utbredt, vil gjøre det mulig for EU å opptre som en mer selvstendig, samlende og selvsikker kraft i internasjonal politikk. Følgelig må man spørre seg: Finnes det grunnlag for en felles europeisk identitet? (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal