Nigerias fattige tyr til religion

Innføringen av den islamske sharia-loven nord i Nigeria for tre år siden reiste store forhåpninger hos befolkningen om sosiale forbedringer. Internasjonal presse har gitt Safiya Husseini og Amina Lawal-sakene enorm oppmerksomhet, mens landets økende fattigdom og sosiale problemer har kommet i skyggen.

Nigerias president Olusegun Obasanjo som innledet sin nye presidentperiode 29. mai 2003, vil neppe få tid til å nyte valgseieren. Blant de utfordringene som føderasjonen av 36 stater står overfor, er det fare for at den islamske sharia-loven blir en tung bør for det skjøre demokratiet i Vest-Afrika. To nye stater kan komme til å følge de tolv nord-nigerianske statene som i 1999, det året militærdiktaturet falt, innførte sharia – den hellige lov. Innføring av sharia i flere stater risikerer å nøre opp under religionskonfliktene som allerede herjer i Afrikas mest folkerike land. Et land som tiltrakk seg verdens oppmerksomhet våren 2000 i forbindelse med skjebnen til Safiya Husseini.

Befolkningen i de statene som allerede styres av sharia-systemet hadde store forhåpninger til at innføringen av sharia skulle bøte på den katastrofale sosiale situasjonen i landet, men tydelige tegn på forandring lar vente på seg. Kano, den tredje største byen i Nigeria og økonomisk sentrum i nord, er i ferd med å bli det muslimske Nigerias shariapolis, symbolet på de vanvittige forhåpninger den islamske loven har gitt næring til, men også et symbol på de motsetninger og det politiske spill den innebærer. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0