/

Kampen om emigrantenes gull

Hvert år overfører emigranter mer enn 300 milliarder dollar til hjemlandene sine. For enkelte afrikanske land er summene langt større enn det de mottar i u-hjelp, og dermed et viktig bidrag til nasjonalinntekten. Dette har fått de internasjonale finansinstitusjonene til å utpeke disse pengene som mirakelmedisinen for det fattige Afrika. Men finansinstitusjonenes nye vidunderkur er på ingen måte fri for baktanker.

Når to elefanter sloss …

Hundrevis ble drept i opptøyene som fulgte etter at Mwai Kibaki ble gjenvalgt i slutten av desember. I sammenstøtene mellom politi og demonstranter, ble det etniske aspektet brukt for alt det var verdt av ledende politikere. Men krisen har lite å gjøre med etnisitet. Mindre enn to kilometer fra forretningsstrøket i Nairobi tikker et hundretalls bølgeblikkbyer som tidsinnstilte sosiale bomber. Fem år med kibakisme har også bidratt til å øke det sosial gapet mellom rike og fattige i et samfunn der 50 prosent av befolkningen lever for under to dollar dagen. Og i bakgrunnen lurer USA som vil ha sin nye militærkommando for Afrika (Africom) i Kenya.

/

Gigantisk svindel med bistandspenger

Lobbybyrået Goodworks International har spesialisert seg på å «polere» afrikanske lands image, og å gi amerikanske selskaper innpass på de afrikanske markedene. Det tjener enorme summer på å koble amerikansk næringsliv og afrikanske statsledere. De samme avtalene fører til at afrikanske land tømmes for sårt tiltrengte ressurser. Ifølge de skarpeste kritikerne dreier det seg om en gigantisk, internasjonal svindel med bistandspenger som innsats. Tidligere amerikanske borgerrettighetsforkjempere bruker sin fortid til å utbytte afrikanske land. En utbytting skjult bak store ord om solidaritet.

Kappløp om sort gull

Undersøkelser gjort i
jordskorpen i øygruppens nordlige nasjonale farvann, kunne i 2000-årskiftet
slå fast at São Tomé, med garanterte reserver på 11 milliarder fat råolje,
innen 2010 vil kunne bli Guineabuktens Brunei–med en produksjon på opptil
80 000 fat per dag. Oljefeberen slår om seg og man krangler om tildelingen
av oljekonsesjoner til utenlandske selskap. Selv før oljeeventyret begynte,
ble den saotomesiske stat garantert 113 millioner dollar fra
konsesjonstildelingene. Dette tilsvarer tre ganger bruttonasjonalprodukt
(BNP) til São Tomé–et land som inntil da hadde denne livnært seg på
kakaoens avkastning. Men oljepengene når ikke Saotomeserne. En liten
politisk elite tjener seg rik på bekostning av en befolkning som fortsatt
mangler strøm og veier straks man befinner seg utenfor hovedstaden.

/

Vredens sorte gull

Utenlandske selskaper opplever et av verdens høyeste inntjeningsnivåer på sine investeringer i Nigeria. Men for lite av oljeinntektene tilfaller folket. Ti år etter at forfatteren Ken Saro-Wiwa ble hengt som motstander av Sani Abachas olje- og militærdiktatur, søker nå befolkningen nye idoler. Men dagens helter i Nigerias deltaområde er noen heller tvilsomme skikkelser, som befinner seg i grenselandet mellom politisk aktivisme og økonomisk bandevirksomhet. I deltaområdet opptrer guvernørene fremdeles som oljebaroner. Om det bryter ut revolusjon i Nigeria, hvilke konsekvenser vil det medføre for Afrika?

Kinas lange marsj mot Afrika

I løpet av året vil Kina sannsynligvis bli Afrikas tredje største handelspartner. En årsak til suksessen er prinsippet om ikke å blande seg inn i landenes interne anliggender. Kinas forbindelser til Sudan–svartelistet av FN på grunn av situasjonen i Darfur–er et godt eksempel på en temmelig skruppelløs strategi. Hvor lenge vil det afrikanske kontinentets tradisjonelle partnere tilpasse seg Kinas økende tilstedeværelse?