Å finne nye utopier

Den første er skrevet av Constantin von Barloewen: Anthropologie de la mondialisation (Globaliseringens antropologi).1 Forfatteren konstaterer innledningsvis at «den fysisk-matematiske fornuften som karakteriserer naturvitenskapen og økonomien, faller ikke lenger sammen med den kulturelle fornuften som kommer til uttrykk i kunsten og i de humanistiske vitenskapene». Ikke minst fordi humaniora nå er underlagt verdensmarkedets ubegrensede makt, som konsentrerer godene på stadig færre hender. Derav en verdensomspennende nivellering av kulturelle og religiøse tradisjoner. Ifølge Barloewen må vi gå fra logos (kjølig rasjonalitet) til holos (ny spiritualitet). Vår vestlige, globaliserte kultur er dominert av teknologiene som står i et motsetningsforhold til refleksjonsvitenskapene, og som utvikler en monistisk verdensoppfatning. Dette ender opp i en messianisme som arter seg som en virkelig religiøs foreteelse. USA representerer en typisk modell på dette.

Det er på tide å virkeliggjøre kulturell sameksistens, en pluralistisk verdensorden, et forsonende mangfold av kulturer og religioner. Religionene svarer på en metafysisk søking hvor mennesket definerer seg som et virkelig menneske, og i likhet med filosofiene gjør religionene det mulig å konseptualisere virkelighetens underliggende struktur og de konsekvenser denne har på livene våre. Ifølge Barloewen er kulturen «vår tids avgjørende makt». På en presis og lærd måte setter han fingeren på en vesentlig dimensjon ved globaliseringen, men i et perspektiv som til tider har problemer med å løsrive seg fra sosiokulturell teori.

Boken Pensée sociale critique pour le XXIe siècle (Sosialkritiske tanker for det 21. århundret»),2 er redigert av Bernard Founou-Tchuigoua, Sams Din Sy og Amady A. Dieng og er en hyllest til den egyptiske økonomen Samir Amins verker. I hovedbidraget, «Réenchanter le monde» (En verden som på nytt begeistres) understreker Hakim Ben Hammouda hvor vesentlig modernitetens krise har vært, og fremhever behovet for en ny utopi. Den tar utgangspunkt i Samir Amins verk Eurosentrismen,3 minner om den arabiske filosofen Averroes læresetninger (islamsk metafysikk) og viser at den vestlige moderniteten har vært en kontinuerlig prosess hvor alteritet og annethet er blitt svekket. Vitenskapen er blitt en ny guddom hvis løfte var å føre mennesket til lykken, men som i virkeligheten har skapt en skuffet modernitet. Utfordringen er å forsone selvbevissthet og intersubjektivitet, for på denne måten å få bukt med den liberalistiske tankegangens atomistiske syn på verden.

I Francine Mestrums Mondialisation et pauvreté (Globalisering og fattigdom),4 viser forfatteren hvordan måten Verdensbanken og FNs utviklingsprogram (UNDP) snakker om fattigdom på, utgår fra en ideologisk konstruksjon som svarer til de rikes politiske behov. Det dreier seg om et typisk uttrykk for dagens globalisering, som gjør det mulig å legitimere den kapitalistiske økonomien ved å legge an en medlidende tone som får oss til å glemme at det er systemets logikk som holder ved like og forverrer fattigdommen. I et kapittel tar Mestrum for seg de sosiale bevegelsenes kulturelle dimensjon, og går her blant annet inn på det kulturelle mangfoldet i skapingen av fremtiden, religiøse protester og deres etiske dimensjoner samt betydningen av frigjøringsteologiene.5

Det er et gledelig fenomen at kulturen har begynt å gjøre seg gjeldende på økonomenes område. Det gjør det mulig å foreta en mer helhetlig antropologisk analyse av globaliseringsfenomenet, og det samsvarer også med kravene til den omfattende bevegelsen for en alternativ globalisering. Finne tilbake til utopien, definere målene, motivere til handling, lage utkast til en ny etikk, uttrykke symboler – alt dette er kampsaker for de sosiale bevegelsene mot kapitalens globalisering, en globalisering som reduserer sosiale relasjoner til merkantile størrelser.

1 Syrtes forlag, Paris, 2003, 210 sider, 25 euro.
2 L'Harmattan forlag, Paris, 2003, 528 sider, 41 euro.
4 L'Harmattan forlag, 2002, 386 sider, 23 euro.
3 Samir Amin, Eurosentrismen: kritikk av en ideologi, Oktober forlag, Oslo, 1992.
5 Les Mondialisation des résistances – Etat des luttes 2002 («Globalisert motstand – kampens tilstand 2002»), L'Harmattan forlag, 2002.