Prinsippløs ansvarsfordeling etter kriger

Hvem skal bære erstatningsbyrdene etter en krig med store menneskelige og materielle ødeleggelser? FNs erstatningskommisjon for Irak i forbindelse med den første golfkrigen i 1991, handlet mer om hevn enn om rettslige prinsipper. Folkeretten er i tilbakegang på dette punktet, mener Monique Chemillier-Gendreau.

Irak ble tvunget til å betale alle kostnadene ved gjenoppbygging etter krigen mot Kuwait i 1990–91, med midler fra landets FN-kontrollerte oljeindustri.[ref]Om betingelsene for fastsettelse av erstatning, se Alain Gresh: «L'Iraq paiera», Le Monde diplomatique, oktober 2000.[/ref] Samtidig har USA ikke bevilget et rødt øre i erstatning for krigen mot Vietnam som varte fra 1964 til 1975. De har nektet å betale den erstatningen som den internasjonale domstolen i Haag har dømt dem til etter krigen mot sandinistene i Nicaragua (ført ved hjelp av motstandsgruppene som ble kalt contras) på begynnelsen av 80-tallet. De siste årene har de igangsatt tre nye kriger, én i Kosovo under dekke av NATO, én i Afghanistan etter 11. september 2001, og den tredje mot Irak i 2003.

Disse krigene kan ikke anses som lovlige, fredsbevarende operasjoner, og de har ført til like typer ødeleggelser. Den siste krigen mot Irak har vært den alvorligste med hensyn til menneskelige og materielle skader. Med samme type uansvarlighet utfører Israel «militæroperasjoner» i de ulovlig okkuperte og koloniserte områdene (Vestbredden og Gaza). Dette har i et halvt århundre ført til betydelige ødeleggelser for palestinerne og deres eiendom. Spørsmålet om erstatning, som palestinerne helt legitimt har krav på, står fortsatt ikke på dagsorden. Og hva med konfliktene på det afrikanske kontinentet – unektelig en blanding av borgerkriger og internasjonale intervensjoner med tusenvis eller millioner av ofre. Det finnes både direkte og indirekte ansvarlige i disse konfliktene, men likevel intet håp om noen prosedyre som kan føre til oppreisning. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

Merkevaren Fjordbyen

Default thumbnail
Neste sak

Israels Guantanamo

Andre saker om Krig

0 kr 0