Schwarzeneggers mediestatskupp

Det hjelper å være berømt. Men ikke alltid. Befolkningen kan fremprovosere uventede resultater når de er misfornøyd med måten det styres og stelles på. I California kan en celeber challenger utkonkurrere en fargeløs guvernør som oppfattes som inkompetent. Men det motsatte har også skjedd. Arnold Schwarzenegger blir guvernør, men Upton Sinclair ble det aldri. 70 år er gått siden Sinclair stilte til valg, og kontrasten mellom hans og Schwarzeneggers tilfelle kan vi lære noe av. Det er derfor bryet verd å se litt nærmere på denne kontrasten som ligger gjemt bak det siste «valgsirkuset» USA tilbød verden, i kjølvannet av Florida-fiaskoen for tre år siden.

Under Upton Sinclairs kampanje i 1934 var det allerede snakk om «populisme». Det er det i dag også. Men du verden som populismen har forandret seg siden. Upton Sinclair drev undersøkende journalistikk rettet mot de mektige. I 1906 skrev han The Jungle, en militant roman om utbyttingen av arbeiderne i Chicago. Romanen ble solgt i flere millioner eksemplarer. Han hadde også produsert en film av Eisenstein, forsvart Sacco og Vanzetti og omvendt en rekke amerikanere til sosialismen. I 1934 vant denne berømte mannen det demokratiske primærvalget med flere stemmer enn alle de andre kandidatene til sammen. Tittelen på hans valgmanifest er like lang som den er ubeskjeden: «Meg, guvernør i California, og hvordan jeg fikk slutt på fattigdommen. Den sanne historien om fremtiden». Denne historien venter fremdeles på å realiseres. (…)