De geleidet avkledde mennesker inn i Auschwitz' gasskammer. Opprettholdt orden blant dem. Ventet. Slepte så ut likene som var rosa- og grønnskjoldede etter blåsyren. Spylte likene rene. Lette etter skjulte verdigjenstander i kroppsåpningene. Rev ut gulltenner. Klippet av kvinnenes hår som de vasket i en salmiakkoppløsning. Transporterte likene til krematoriene. Overvåket oppbrenningen. Spadde til slutt ut asken fra ovnene.
De var selv havnet som fanger i leiren, men tilhørte «Sonderkommando», navnet tyske SS ga fangene som ble betrodd forvaltningen av gasskamrene og krematoriene. En av dem uttalte: «Utfører man dét arbeidet, blir man enten sinnssyk første dagen, eller så venner man seg til det.» Slik SS-soldater og fanger i Sonderkommando kunne spille fotball i «arbeidspausen» hvor de tok parti, veddet, klappet og heiet – som om kampen fant sted på løkka hjemme, og ikke foran helvetes port. (…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
