I 2002 tok Henrik Placht initiativ til å etablere Kunstakademiet i Ramallah (International Art Academy Palestine) og jobbet videre med prosjektet i sju år. Nå forsøker han å opprette en liknende institusjon i Nord-Korea med kunstnerkollega Morten Traavik. I august reiste de sammen til Pyongyang. Traavik hadde allerede vært i…
Utstillingen A Grin Without a Cat på Kunstnernes hus i Oslo viser et reflektert historisk vitnesbyrd over de revolusjonære bevegelsene på 60- og 70-tallet gjennom kameralinsen til den franske filmskaperen Chris Marker.
Silvered Water, Syria Self-Portrait er en poetisk skildring av syrernes lidelser.
Flere israelske soldater har det siste tiåret forsøkt å fortelle hva som egentlig skjer i de okkuperte territoriene. Snarere enn å beskytte Israels sikkerhet, dreier det seg om å kontrollere stadig mer av det palestinske området, sier israelske Avihai Stollar fra veteranorganisasjonen Breaking the Silence.
KORTFILMFESTIVALEN I GRIMSTAD. Stadig flere billedkunstnere beveger seg inn på filmens arena. Innen filmkunst og den frie kortfilmen finner man stadig flere interessante måter å forholde seg til virkeligheten på. Men noen ganger er det problematisk.
Det er på tide med en fredeligere forståelse av Iran enn fiendebildet politikere og media framsetter om en aggressiv atomvåpenmakt.
Yngre generasjoner rammes av sine fedres konflikter og problemer i Israel og Palestina. Men i de nye generasjonene finnes også håpet om å bryte med fedrenes synder.
Israel står overfor to valg: Enten å realisere den tjue år gamle fiksjonen om en tostatsløsning, en isolert stat for jøder alene, eller på sikt skape en sekulær demokratisk stat for begge nasjoner.
Når store kriser og katastrofer inntreffer – om det er krig, sult eller sykdom – tiltrekker slike områder gjerne filmskapere, hjelpeorganisasjoner og presse. Det spørs bare om det hjelper.
I Erik Poppes nyeste film forklarer fotografen Rebecca at hun er rasende på dem som ikke bryr seg. For vår tids virkelige krigsfotografer, som Alexandra Boulat eller Zoriah Miller, stikker betydningen av å være krigsfotograf dypere enn som så.
Det meste er sagt om Oslo-avtalens død. Hyllemeter er skrevet om at palestinerne må slippe fri fra Israels innesperring og undertrykkelse. Hva gikk galt og hvor går veien videre? Le Monde diplomatique har snakket med tre sentrale aktører.
I 1991 var Hanan Ashrawi med på å etablere Oslo-prosessen, men trakk seg ut fordi maktbalansen mellom partene var for skjev. Oslo-avtalene endte i fiasko, men Norge kan fortsatt spille en rolle, sier hun når vi møter henne i PLOs hovedkvarter.
Siden 2008 har Good Pitch formidlet 232 filmer som tar opp dagsaktuelle sosiale problemer. 60 millioner kroner har glidd over fra givere til filmprosjekter.
I en varm sommermåned der de fleste ønsker å slappe av, bade, nyte tilværelsen, og komme seg vekk fra hverdagens alvor, spør vi professor emeritus i filosofi, Egil A. Wyller, om hans søken mot det hinsidige.
Hva skiller de gode filmfotografene fra de andre? «Kjærlighet til menneskene», forteller den 86 år gamle legenden Albert Maysles, som nylig besøkte Norge. At de gamle er eldst ble også bekreftet da vi møtte Vilmos Zsigmond, Vadim Yusov og Ed Lachman på polske Camerimage.
Konflikten med palestinerne er blitt lukrativ for Israels våpenindustri som omsetter for sju milliarder dollar i året. I motsatt ende finner vi tredje generasjon palestinske flyktninger som ikke ser noen lyspunkter på horisonten.
En nasjons kollektive hukommelse former dens forventninger. Dialogen mellom fortiden og nåtiden er implisitte i Patrico Guzmans filmer om Chiles nylige fortid, mens både meksikanske Diego Gutiérrez og kanadiske Sarah Polley tar opp sine egne og sine foreldres minner. Sannheten virker rensende, men vi trenger alle noen fortolkninger eller omskrivinger for å takle det altfor virkelige.
Undertrykkelse kan ta mange former. Et knippe av filmene vist under årets Berlinale i februar tematiserer ulike kvinneskjebner.
Et fritt folk må være fritt fra overgrep, fritt til å søke lykken og fritt til å danne sin egen stat. Dette er ikke tilfellet i Midtøsten, der stormaktenes spill har latt egne interesser gå foran deres proklamerte hengivenhet til frihet og demokrati.
I motsetning til de andre nordiske landene krever Norsk Filminstitutt at norske filmer skal fremme norsk kultur, historie og natur. Resultatet er at norske dokumentarer så å si er fraværende på internasjonale dokumentararenaer.
Orwa Nyrabia er en betydelig filmpersonlighet fra Damaskus som i høst havnet i syrisk fengsel for sine daglige protester på Facebook. En underskriftskampanje bidro til at han kom seg ut av landet. Le Monde diplomatique har snakket med ham om tortur, vestlige medier og kulturens betydning for revolusjonen.
I Sverige og Danmark hyller et samstemt pressekorps den nye svenske dokumentaren Palme. I Palmes hjemland er dette den mest sette dokumentarfilmen på kino de siste 30 år. Et folkelig savn etter sannferdige og modige politikere synes å ligge bak filmens overraskende popularitet.
Det er tretti år siden massakrene i Sabra og Shatila, og konflikten mellom Israel og Palestina er mer fastlåst enn noensinne. Men engasjementet øker, også i Norge.
I høst er det norgespremiere på den meksikanske regissøren Carlos Reygadas' prisbelønte spillefilm Post Tenebras Lux. Vi møtte den omdiskuterte filmskaperen for en samtale om filmenes møte med livet, hans bruk og kritikk av dokumentariske virkemidler og viktigheten av amatørskuespillere for å nærme seg virkeligheten gjennom fiksjonen.
En filmfestival kan forebygge fred i et tidligere men fremdeles urolig krigsområde.