Radikal subjektivisme

Nobelprisvinderen i litteratur 2004, østrigeren Elfriede Jelinek, skriver prosa, der går ret imod Østrigs selvforherligelse. Jelinek bruger selv betegnelsen «pornografi» om sit forfatterskab, men måske er det rettere obskøne værker, der råber såvel «hold kæft» som «gør hvad de vil».

november 2004

«Bambi darf nicht Mutzenbacher geschrieben haben» (Bambi må ikke have skrevet Mutzenbacher). Så prægnant sammenfattede en antikvarboghandler i Wien ophavsdebatten omkring den nok mest læste østrigske roman, og da tænker vi ikke på Musils Manden uden Egenskaber eller nogen anden af den litterære himmels fiksstjerner, men på den pornografiske roman Josephine Mutzenbacher (1906). Baggrunden for citatet er den offentlige hemmelighed, at det er Felix Salten som er den ansvarlige – samme Felix Salten, som 1923 blev verdensberømt for børnebogen Bambi.

Det var Karl Kraus, som først udtalte den forbudte sats, at Mutzenbacher stammede fra samme kilde som Bambi og derved – hvis jeg må trække en stor veksel på Karl Kraus’ kulturkritik – blotlagde hele kompleksiteten i overgangen fra det Kunst und Kultur dobbeltmonarki (Musils «Kakanien») til den 1. og 2. østrigske republik («die Republik die keiner wollte»). Denne kompleksitet, dette «darf nicht…», lever stadigvæk i bedste velgående. Også i den ravage som har fulgt Elfriede Jelinek under hele hendes forfatterskab. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal