Liberalernes Waterloo

Napoleon måtte tape to slag før han skjønte at et dypere historisk skifte var på gang, mens Bush måtte vinne to ganger for at liberalerne skulle forstå at vi er på vei inn i en ny æra, skriver Slavoj Zizek i sin kommentar til det amerikanske presidentvalget.

desember 2004

Venstreliberalernes første reaksjon på Bushs andre valgseier var skuffelse, ja til og med frykt. De siste fire årene var ikke bare en vond drøm. Marerittet – alliansen mellom storselskaper og fundamentalistisk populisme – fortsetter. Bush kan videreføre sin agenda med friskt mot, oppnevne konservative høyesterettsdommere, invadere nye land etter Irak – og det liberale USA er ett skritt nærmere utslettelse…

Det er imidlertid nettopp en slik følelsesmessig reaksjon man bør prøve å stå imot. Den er bare et uttrykk for i hvilken grad liberalerne lykkes med å påtvinge oss sin måte å se ting på. Hvis man holder hodet kaldt og analyserer valgresultatet i ro og mak, fremstår situasjonen i et ganske annet lys.
Mange europeiske kommentatorer spør seg hvordan det er mulig at Bush kunne vinne, med flertallet av den intellektuelle og populærkulturelle eliten mot seg. Vi er nå omsider tvunget til å ta inn over oss hvor stor mobiliseringskraft den amerikanske kristenfundamentalistiske forestillingsverdenen har. Dette fenomenet er mye mer paradoksalt og postmoderne enn dets svært iøynefallende dumskap gir inntrykk av.
Historien om scientologikirkens fremvekst illustrerer denne dimensjonen godt: Scientologikirkens grunnlegger Ron L. Hubbard begynte sin karriere som science fiction-forfatter, og skrev en rekke romaner om livet på en annen galakse før menneskeheten utviklet seg på Jorda. Etter hvert ble Hubbard så oppslukt av sitt verk at han begynte å fremstille sine litterære fiksjonsfortellinger som «seriøse» religiøse tekster. Det som i utgangspunktet var fiksjon ble omgjort til religion, med tilbakevirkende kraft. Dette er en nøyaktig omvendt versjon av modernitetens historie, der tekster som opprinnelig var religiøse overlever som kunstneriske monumenter over menneskeåndens storhet…
Noe lignende gjelder også for Tim F. Lehayes og Jerry B. Jenkins' Left Behind-serie, den amerikanske kristenfundamentalismens litterære bestselger. Serien består av tolv romaner om verdens forestående endelikt. Til tross for at de store mediene har ignorert denne romanserien, har den solgt over 60 millioner eksemplarer. Fortellingen starter med at flere millioner mennesker forsvinner på uforklarlig vis – dette er de uskyldige sjelene som Gud kaller opp til seg for at de skal unnslippe verdens undergang. Så dukker Antikrist opp i Nicolae Carpathias skikkelse, en ung og karismatisk, slesk og slu rumensk politiker som blir valgt til generalsekretær i FN og flytter verdensorganisasjonens hovedsete til Babylon. Herfra har han stor suksess med sin plan om å gjøre FN til en antiamerikansk verdensregjering som tvinger alle nasjonalstater til å avvæpne seg. Og slik fortsetter det, helt til det avgjørende slaget der alle ikke-kristne, jøder inkludert, blir brent i et katastrofalt flammehav. Tenk hvilken oppstandelse det ville blitt i vestlige liberale medier om noen hadde skrevet en lignende historie fra et muslimsk ståsted og toppet bestselgerlistene i arabiske land!
Det er ikke først og fremst disse romanenes forbløffende primitivisme og dårlige kvalitet som tar pusten fra en, men den merkverdige blandingen av «seriøse» religiøse budskap og det laveste innen populærkulturelt kommersielt søppel. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal