Den 7. februar dukket følgende lille notis opp i de fleste europeiske aviser – saken var åpenbart ikke materiale for de store overskrifter: I forbindelse med et forslag om å forby offentlig fremvisning av hakekors og andre nazistiske symboler i Europa, krevde en gruppe konservative medlemmer av Europaparlamentet, de fleste av dem fra tidligere kommunistiske land, at forbudet også måtte gjelde kommunistiske symboler – ikke bare hammer og sigd-symbolet, men til og med den røde stjernen. Dette forslaget bør ikke tas lett på, fordi det gir en indikasjon om grunnleggende forandringer i den europeiske ideologiske identiteten.
For å si det enkelt, har stalinismen hittil ikke vært forbudt på samme måte som nazismen. Selv om vi er fullstendig klar over stalinismens uhyrlige sider, er øst-nostalig (ostalgie) akseptert: Goodbye Lenin er greit, men ikke Goodbye Hitler. Hvorfor det? Eller for å ta et annet eksempel: I dagens Tyskland kan man få kjøpt utallige CD-er med gamle revolusjonære sanger og partisanger fra DDR – fra «Stalin, Freund, Genosse» til «Die Partei hat immer Recht» – men man skal lete lenge etter en CD med nazistpartiets gamle slagere. Igjen, hvorfor det? (…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
