Skinndebatt om EU-grunnlov

Flere land skal i de kommende månedene holde folkeavstemning om EU-grunnloven, men få vet hva som egentlig står i traktaten. Det nyliberale manifestet som traktatens Del III er, blir unndratt befolkningenes oppmerksomhet, skriver Bernard Cassen.

Ratifiseringen av «traktaten om en forfatning for Europa» kan støte på problemer. Faren består i at folk ikke forstår grunnlovstraktaten, eller enda verre, at de forstår den altfor godt. Det er ingen tvil om at traktatens fire hoveddeler på til sammen 324 sider, to vedlegg på til sammen 460 sider, samt 36 protokoller og 50 erklæringer, kan ha en viss avskrekkende effekt på den vanlige leser. Hvis hun skulle finne på å sammenligne denne «grunnloven» med hjemlandets egen grunnlov, vil hun finne ut at førstnevnte er 10-15 ganger lengre (14,7 ganger i Frankrikes tilfelle), noe som ikke er helt i tråd med det erklærte målet om at «Europa skal nærme seg sine innbyggere».

Hvis nå denne idealborgeren i sin iver etter å skaffe seg god kjennskap til det hun blir bedt om å si ja til, skummer raskt igjennom teksten – slik man gjerne blar gjennom en bok før man kjøper den – vil hun legge merke til følgende: Traktaten inneholder en lang rekke ord som blir gjentatt mange ganger, men som overhodet ikke tilhører det konstitusjonelle vokabularet.
Om hun har de riktige hjelpemidlene, kan hun undersøker dette nærmere. Da vil hun oppdage at i traktatens fire hoveddeler brukes ordet «bank» 176 ganger, «marked» 88 ganger, «liberalisering» eller «liberal» 9 ganger, «konkurranse» eller «konkurransemessig» 29 ganger, «kapital» 23 ganger, «handel» (og ordets umiddelbare avledninger) 38 ganger, «varer» 11 ganger, «terrorisme» 10 ganger, og «religion» eller «religiøs» 13 ganger.1 Ingen av disse begrepene finnes i den franske grunnloven, bortsett fra «handel», som dukker opp to ganger, og «religion», som brukes én gang.
Tvilen melder seg hos vår ordteller: Er dette virkelig den europeiske «grunnloven», som for øvrig er blitt presentert som sekulær? Eller er det en kopi av statuttene til Det internasjonale pengefondet (IMF) og charteret til Verdens handelsorganisasjon (WTO), pyntet med en liten hilsen til George W. Bush («terrorisme») og til Vatikanet («religion»)? (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

Ny kald krig?

Default thumbnail
Neste sak

Fra populærkultur til kunst

Andre saker om EU

0 kr 0