Berlin-konsensusen

Via EUs stabilitetsfond arbeider EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken og IMF med en redningsplan for de irske bankene som vil koste landets borgere dyrt. Dette stabilitetsfondet ønsker Tyskland nå å gjøre til en permanent del av unionen, noe som vil endre maktbalansen i EU i lang tid framover.

Dansen rundt den nyliberale grøten

Er ikke veksten i G-er et tegn på at man viker tilbake for en direkte konfrontasjon med krisene (finans, valuta, energi, mat og miljø) i dagens økonomiske system? 24. og 25. september arrangerte G20 sitt toppmøte, i tråd med sitt ønske om å bli planetens nye styre. Men gruppen mangler både legitimitet og et reelt prosjekt om å endre en mislykket samfunnsorganisering.

EU-konstitusjon II

Sarkozy har tatt til orde for en minimalistisk versjon av teksten. Ségolène Royal går inn for en ny folkeavstemning. Europa-spørsmålet er forvist til en plass langt bak i regjerningspartienes programmer. Forklarer hvordan de skal takle de begrensningene som følger av nåværende og framtidige EU-traktater.

Aksen Caracas — La Paz

Et nytt Latin-Amerika tar ordet. Er det en konflikt mellom to «venstresider»? På den ene siden en «moderat» og «fornuftig» venstreside ledet av Lula da Silva, den chilenske presidenten Michelle Bachelet, Uruguays president Tabaré Vazquez og Costa Ricas president Oscar Arias. På den andre siden den «populistiske» venstresiden som Washington, internasjonale finanskretser, transnasjonale selskaper og mediene raser mot. Denne venstresiden symboliseres av aksen Caracas-La Paz -- en akse som strekker seg helt til Havana. Men verken Chávez eller Morales ønsker å innføre den kubanske modellen i sine land -- og Fidel Castro var den første som frarådet dette. Kan Brasil framstå som et stabilt punkt som kan garantere stabilitet i regionen?

«Plan B»

Den europeiske konstruksjonen er som helhet - både hva den sier og ikke sier - satt på dagsorden. Identitetsmessig usikkerhet, sosial utrygghet og følelsen av å bli fratatt demokratiske rettigheter henger nøye sammen og forklarer den historisk høye deltakelsen i folkeavstemningen i Frankrike. En første felles øvelse kunne være å utarbeide en alternativ traktat som utelukkende tar for seg de europeiske institusjonene.

Avgjørende folkeavstemning i Frankrike

I motsetning til de fleste EU-land har Frankrike hatt en grundig debatt om grunnlovstraktaten, der «det liberale spørsmålet» har stått i sentrum. Frankrike kan også bli det første landet som stemmer nei til traktaten.

Skinndebatt om EU-grunnlov

Flere land skal i de kommende månedene holde folkeavstemning om EU-grunnloven, men få vet hva som egentlig står i traktaten. Det nyliberale manifestet som traktatens Del III er, blir unndratt befolkningenes oppmerksomhet, skriver Bernard Cassen.

Ideologisk språkpolitikk

Det engelske språket står i sentrum for et globalt system der det spiller samme rolle som dollaren i det internasjonale valutasystemet. Derfor er obligatorisk engelskundervisning, på bekostning av andre språk, et høyst politisk spørsmål.

Guide til språkgalaksen

Den nederlandske lingvisten Abram de Swaan har i sine arbeider – som er videreført av franskmannen Louis-Jean Calvet – fremsatt en «gravitasjonell» eller «galaktisk» funksjonsmodell for det globale språksystemet.1 I sentrum av dette systemet står det engelske språket. Modellen er ikke tatt ut av intet; den er et historisk resultat av maktforhold, kriger, invasjoner, folkeforflytninger,

Markedets grunnlov

Vanligvis setter en grunnlov opp en institusjonell ramme som gjør det mulig å velge mellom ulike politiske retninger, skriver Bernard Cassen. Dette er ikke tilfelle for EU-grunnloven, som foreløpig strandet i desember 2003.