Fra populærkultur til kunst

En rekke kunstnere bruker populærkulturelle virkemidler for å si noe om politiske, sosiale og økonomiske forhold. Kan reformuleringen av velkjente fenomener endre blikket vårt? Eller risikerer man å reprodusere det man egentlig vil angripe?

På begynnelsen av 80-tallet trålet Jenny Holzer New Yorks gater. Overalt hang hun opp ark, påskrevet underfundige, små utsagn med politiske eller feministiske overtoner – såkalte truismer. Tekstene vekket stort engasjement. Folk gjorde tilføyelser, kom med innsigelser, satte i gang diskusjoner.

På midten av 80-tallet ble den alternative kunstscenen Holzer tilhørte, som hadde røtter i 60- og 70-tallets politiske aktivisme, innlemmet i den etablerte galleriverdenen. Holzer ble superstjerne, og hennes små papirlapper ble erstattet av mer spektakulære medier. Blant annet ble hennes mest fyndige truismer installert som gigantiske lysreklamer i selve hjertet av den amerikanske hovedstaden – Times Square Spectacolor Board. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

Stormaktsspill om Sentral-Asia

Default thumbnail
Neste sak

Når historien mytologiseres

Andre saker om Kunst

Håpets plakater

Fra slutten av 1800-tallet fornyet radikale kunstnere tresnittet. Verkene deres fordømte den

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.