Fra populærkultur til kunst

En rekke kunstnere bruker populærkulturelle virkemidler for å si noe om politiske, sosiale og økonomiske forhold. Kan reformuleringen av velkjente fenomener endre blikket vårt? Eller risikerer man å reprodusere det man egentlig vil angripe?

På begynnelsen av 80-tallet trålet Jenny Holzer New Yorks gater. Overalt hang hun opp ark, påskrevet underfundige, små utsagn med politiske eller feministiske overtoner – såkalte truismer. Tekstene vekket stort engasjement. Folk gjorde tilføyelser, kom med innsigelser, satte i gang diskusjoner.

På midten av 80-tallet ble den alternative kunstscenen Holzer tilhørte, som hadde røtter i 60- og 70-tallets politiske aktivisme, innlemmet i den etablerte galleriverdenen. Holzer ble superstjerne, og hennes små papirlapper ble erstattet av mer spektakulære medier. Blant annet ble hennes mest fyndige truismer installert som gigantiske lysreklamer i selve hjertet av den amerikanske hovedstaden – Times Square Spectacolor Board. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Default thumbnail
Forrige sak

Stormaktsspill om Sentral-Asia

Default thumbnail
Neste sak

Når historien mytologiseres

Andre saker om Kunst

Håpets plakater

Fra slutten av 1800-tallet fornyet radikale kunstnere tresnittet. Verkene deres fordømte den sosiale volden og viste

Innsiden ut, utsiden inn

Rachel Whiteread begynte med å legge hverdagsgjenstander i støpeformene og lage skulpturer av det «negative rommet»

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.