Økt press på arbeidsledige i USA og Europa

I USA er hovedprinsippet bak workfare at sosiale ytelser ikke er en rettighet, men noe man må gjøre seg fortjent til. I Storbritannia er lønningene så elendige at regjeringen har innvilget rundt 250 000 husholdninger kompensasjon for lav inntekt. Gitt de lite overbevisende resultatene kan man spørre seg hvorfor regjeringer både i Europa og USA er så forgapt i aktiviseringspolitikken.

«Workfare» «Temporary Assistance for Needy Families» «Working Toward Independence» «Healthy Mariage Initiative» «New Deal for Young People» «New Deal for Lone Parents» «Working Tax Credit» «Pathways to Work» Dagpengemottakere i Frankrike, alenemødre i USA og funksjonshemmede i Storbritannia har gjerne minst tre ting til felles: de står uten jobb; de mottar bidrag fra staten, ofte temmelig knuslete sådanne; og de har vært skyteskive for amerikanske og europeiske regjeringer siden midten av 90-tallet.

Formålet med den såkalte «aktiviseringspolitikken» er å få «de utstøtte» ut i arbeid, og ideen om arbeid for trygd, eller workfare, bygger på prinsippet om gulrot og pisk. Gulrota er at bidragsmottakere forespeiles økonomiske fordeler dersom de kommer inn på arbeidsmarkedet igjen, for eksempel i form av skattekreditt. Pisken, som brukes mot de gjenstridige som nekter å ta imot det arbeidet de blir tilbudt, er en gradvis reduksjon og deretter stans i stønadsutbetalingene. Dette systemet er svært utbredt i engelskspråklige land, fremfor alt USA og Storbritannia. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

I sivilisasjonens navn

Neste sak

«Plan B»

Mer Arbeid

«Vi holder deg i live»

31 prosent av amerikanske arbeidstakere har en såkalt ufaglært jobb. Jobbene er slitsomme, monotone og elendig

Skyld på roboten

Siden begynnelsen av 2010-tallet har en stri strøm av rapporter spådd at minst en tredjedel av

0 kr 0