Mye tyder på at kortere arbeidsuke vil bidra til både å redusere klimagassutslipp og gi en bedre fordeling av arbeid og formue. Men mange lar seg fortsatt skremme av ideen. Det viser debatten om 28-timers arbeidsuke i Frankrike.
Hollywood-kjendiser, journalister, ledende politikere og selv landets president støttet fagorganiseringen av Amazons lager i Bessemer i Alabama. Men ikke arbeiderne. Er press fra Amazon nok til å forklare nederlaget?
Flere hundre tusen sjøfolk er strandet på land eller til sjøs. For verdens regjeringer har handel vært viktigere enn sjøfolkenes helse. Nå frykter flere selskaper at handelsrutene skal kollapse.
31 prosent av amerikanske arbeidstakere har en såkalt ufaglært jobb. Jobbene er slitsomme, monotone og elendig betalt. Men i motsetning til mange jobber høyere oppe i yrkeshierarkiet gir de reelle bidrag til samfunnet.
Siden begynnelsen av 2010-tallet har en stri strøm av rapporter spådd at minst en tredjedel av dagens jobber snart vil overtas av maskiner. Men en nærmere undersøkelse viser at automatiseringen så langt ikke har vært en suksess.
Har imperativet om å skape arbeidsplasser skapt et samfunn fullt av meningsløst arbeid?
Teknologiene som skulle frigjøre og avlaste oss gjør oss gradvis til slaver, argumenterer Bernard Stiegler i sin siste bok. Hva betyr kritisk tenkning i en tid der styringen stadig oftere er overlatt til automatiske systemer som er i ferd med å løpe løpsk?
Farlige forbindelser mellom Den internasjonale arbeidsorganisasjonen og de internasjonale finansinstitusjonene.
Thomas Pikettys store bragd er å sette spørsmålet om sosial ulikhet øverst på dagsorden. Arbeidet hans bør få oss til å undersøke hvilke politiske prosesser som institusjonaliserer ulikhetsveksten og hvem eller hva som står bak.
Sjefene hylles av Hollywood. Skjermene er glatte og fargene skarpe. Men bak den digitale økonomiens immaterielle, horisontale og kreative fasade skjuler det seg en brutal fysisk bakside. I Amazons gigantiske fabrikker drives datastyrte mennesker til randen av sammenbrudd.
En ny type fornøyelsesparker vil innvie de unge i arbeidslivet og forbrukersamfunnet. I KidzMondo får barna lønn for aktiviteter sponset av kjente varemerker.
Hvorfor har vårt samfunn ekstremt begrenset etterspørsel etter poeter og musikere, men en tilsynelatende uendelig etterspørsel etter spesialister på selskapsrett?
Når myndighetene tilbyr «aktive tiltak» for arbeidsløse i Sveits betyr det som regel meningsløst gratisarbeid i kunstige stillinger. Resultatet er en ny type ulikhet hvor de arbeidsledige blir nedverdiget i stedet for å integreres i arbeidslivet.
Rollene er reversert. Arbeidets formål er ikke lenger å skape velstand, det er den økonomiske veksten som skal produsere vår tids store mangelvare: arbeidsplasser.
Et redskap for samfunnsendring eller for opprettholdelse av den rådende orden? Den politiske økonomiens verktøy er ofte tveeggede. Man nasjonaliserer i det ene øyeblikket for å gi rikdom tilbake til fellesskapet, i den andre for å sosialisere tap. Skatt raner eller omfordeler, alt etter om målet er de fattige eller de rike. Det samme gjelder for samfunnslønn: De ulike forslagene vil enten verne folk fra markedets regler eller sperre dem inne i markedet.
Filosofen André Gorz formulerte i 1990 i franske Le Monde diplomatique denne kritikken av samtidens arbeidsideologi som noen år senere fikk ham til å støtte samfunnslønn.
Over en million kinesiske arbeidere jobber for Apple-leverandøren Foxconn, verdens største elektronikkprodusent. Selskapet bygger hele byer rundt fabrikkene, der arbeiderne sover, spiser og underholdes i det lille de har av fritid. Arbeidsforholdene er strenge, men ikke like ille som de var før serieselvmordene ved fabrikken i 2010. Le Monde diplomatique har besøkt Foxconns fabrikkbyer.
De store vestlige klesmerkene tiltrekkes av Asias laveste lønninger, og få skatter og avgifter. Tekstilarbeiderne har imidlertid blitt bevisst utbyttingen og streiker stadig oftere for å få en lønn som det går an å leve av. EU og de store klesmerkene vil derimot ikke snakke om forholdene i fabrikkene som leverer billige klær til Europa.
Lederklassen kaller dem en flokk bortskjemte barn. Nå utfordres den igjen av demonstrerende studenter, arbeidstakere og pensjonister, som ikke aksepterer sosial regresjon.
EU-kommisjonen har ett mål med skolegangen: å levere fleksibel arbeidskraft for å forsyne bedriftene med ufaglærte arbeidere.
De siste tre tiårene har de sosiale sikkerhetsnettene i Vesten blitt kontinuerlig angrepet for å gi privat næringsliv full utbyttingsfrihet. En rekke nye bøker utforsker tendensene i dagens arbeidsliv, der arbeid ikke lenger er identisk med velstand og sosial sikkerhet. Er samfunnskontrakten i ferd med å gå i oppløsning?
Vår higen etter «natur» er i ferd med å ødelegge naturen. Internett gjør det nå mulig å bo midt i naturen, arbeide der og kjøpe alt man trenger uten å dra til byen. I USA og Japan er idealet om å leve i nærheten av naturen svært sentralt for den kulturelle selvoppfattelsen. Dette idealet er nå i ferd med å skape en særegen form for bosetninger som verken er urbane eller rurale: den «diffuse byen». Landsbygdas tradisjonelle bønder fortrenges av innflyttere som sosiologisk sett er byborgere. Men svært få i de to landene reflekterer over det paradoksale ved at det menneskelige presset på miljøet ødelegger selve målet for deres søken.
Sexturisme er handelsversjonen av det man kaller «ekstrem fritid». Med forankring i tidligere tiders prostitusjon, sprer den seg med kravet om mobilitet og globalisert turisme. Turistindustrien og sexindustrien har stor interesse av å gjøre verden til en gigantisk fornøyelsespark. Og mediene dyrker seksuell voldelighet–også for å avsløre den. Men turistprostitusjonen affiserer landene i sør på en alvorlig måte – jentene og guttene er unge, fattige mennesker med lav utdannelse. Forbruksbegjæret bidrar til å opprettholde strømmen av sexmigranter–der utenlandske turister strømmer mot dette ferske, disponible og underdanige kjøttet. Kunden har alltid rett. Denne ynkelige sorten ferierende.
Slavene klarte å etablere felleskap, begrense systemets mest umenneskeliggjørende trekk, etablere kommunikasjonsnettverk, utvikle åndelige liv og formidle gryende kulturer.
